Emnet har i lang tid vært viktig «kaffemat» og ledet til heftige debatter, men slike anlegg blir ofte pepret mer enn hva godt er. I våre dager bør det være logisk å tenke at man forsøker å bruke en lavverdig energiform til et lavgradig energibehov.
Det synes greit å innrømme at elektrisiteten har gjort det enkelt for oss, behagelig enkelt. Energimessig må vi dog ikke glemme at elektrisiteten står i særklasse, og det burde være klart at denne høyverdige energien ikke burde brukes til termiske formål. Det vil ganske enkelt bety at vi produserer en slags ubrukelig anergi ved hjelp av høyverdig eksergi.
At et vannbårent eksempelanlegg fungerer dårlig energiøkonomisk, kan ha mange årsaker. Som oftest er det generelle feil som leder til større avledning i et energiøkonomisk regnskap, og ikke at selve oppvarmingssystemet er uheldig. Det finnes et mylder av produkter og metoder for oppbygging og drift av slike anlegg, og det skal ikke mye slurv til før energiregnskapet peker drastisk nedover. Min mening er at disse energifleksible anleggene har sin rett til å overleve i et fremtidsrettet teknologisk samfunn, såfremt kvalitetssikring utvides eller endres som et avgjørende nøkkelbegrep for å godkjenne oppbygging av slike anlegg.
Jan Raanes
