.jpg)
Vi må passe på at disse og andre nye motebegreper ikke blir forslitte før de får vist sin berettigelse.
Best av alt er det å komme opp med konkrete eksempler på hvordan digital teknologi kan bidra til forbedring og fornyelse.
Noe av det som er mest spennende med slike konkrete eksempler er hvordan prosjektene ble tilpasset virkeligheten. Som regel er det jo slik at det som klekkes ut på forhånd trenger justeringer underveis.
Aker skrinlegger og utsetter sine hydrogenprosjekter
Smart av Aker
Ta Cognite for eksempel. Selskapet som bygges av John Markus Lervik & Co, med sterkt eierskap fra Aker. Foruten at det er smart av Aker å ta et aktivt eierskap i et selskap som vil digitalisere industriovervåking, styring og prosesser – så er det også smart at de selv er stor kunde for nettopp fremtidens løsninger. Og at de som eier virkelig vil utvikle et nytt spennende selskap for digitalisering av eksisterende og ny industri.
Cognite har så langt blitt bygget i rekordfart. Ikke bare som følge av at de har fått sin største eier som kunde. Vi tror noe av det viktigste med måten Cognite bygges på, er tilgjengeligheten til et ekte, operativt industrimiljø. De skal digitalisere installasjoner som faktisk er i drift. Mange av dem gamle. I tøffe miljøer og med strenge krav. Der de økonomiske følgene er betydelige – både «opp og ned».
Vi tror noe av det viktigste med måten Cognite bygges på, er tilgjengeligheten til et ekte, operativt industrimiljø
Ipaden ble for stor
Et enkelt eksempel på lærdommen Cognite har måttet ta, er verktøyet arbeiderne ute på installasjonene bruker. Opprinnelig var tanken å utstyre bemanningen med en Ipad. Det viste seg uhensiktsmessig. Den ble for stor – og rett og slett for fremmed ute i kjeledressland. I stedet ble den byttet ut med en «skuddsikker» smarttelefon, som får plass i lommen og er mye lettere å ha med rundt på jobb.
Eksempelet kan synes banalt. Det er like fullt en påminnelse til de som måtte sitte i trygge og stabile kontormiljøer, om å ha kunnskap om, og tenke på miljøet og situasjonen de designer for.
Praktisk erfaring
Vi hørte det også fra oljeingeniør Sara Narum, som vi nylig intervjuet på TU.no. Narum ble begeistret da hun etter hvert fikk oppleve installasjoner som pumper og kompressorer i levende live. Å lære om det samme på skolebenken er vel og bra. Men best er det når det kan kombineres med praktisk erfaring.
Vår hypotese er at uansett hvor digitalt flink du måtte være, så vil det være særdeles viktig å ha kunnskap om det fundamentale i miljøene du designer for. Hvor tung er en ventil? Hvor mye vibrerer en generator? Og hva med støyen? Hvor mye kraft er det i en bølge? Hvordan kjennes det egentlig ut når det blåser 30 meter i sekundet? Hvordan kjennes aluminium ut når det bøyes. Og hvor mye tyngre kjennes stål? Ja, og hvordan kjennes en sløv kniv ut?
Slå et slag for yrkesfag
Det finnes eksempler i hopetall. Erfaring fra virkeligheten kan være gull verdt når skolesmarte hoder går løs på digitale løsninger for fremtiden. Derfor bør det også slås et slag for yrkesfaglig utdanning. Vi trenger de som har vært i koblingsboksen, kjent på varmen fra smelteovnene og håndtert både dreiebenk, vinkelsliper og sveiseapparat.
De beste fiskestengene lages trolig av dem som selv har kjent fisken nappe.
Kavliprisen: Snevrer inn antallet eksoplaneter med mulighet for liv
