Drukner i data
Enorm datakraft vil være nødvendig for å bygge ut genomkunnskapene – finne gener og variasjoner mellom dem og sammenligne hele genom – nå som hele menneskets genom er kartlagt. Bioinformatikk vil være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av framtidas tungregnemaskiner.
Compaq, amerikanske myndigheter og Celera Genomics går nå sammen om å bygge verdens største superdatamaskin for å analysere genomet. Supermaskinen vil ha en regnekraft på 1500 gigaflop. De fleste pc-er sliter med å oppnå bare 1 gigaflop. (hl) NEW SCIENTIST
Nytt liv for dampmaskinen
Dampmaskinen kan få sin renessanse og konkurrere med både ottomotoren og dieselmotoren som kraftkilde for personbilen. Det tyske selskapet Ingenieurgesellschaft Auto und Verkehr (IAV) har siden midten av 1990-tallet arbeidet intenst med en moderne dampmaskin. Arbeidet er nå kommet så langt at maskinen er vist offentlig. Til nå har det Berlin-baserte selskapet investert over 120 millioner kroner i utviklingsarbeidet.
Den nye dampmaskinen skal ha en ytelse som kan konkurrere med en moderne dieselmotor med direkteinnsprøytning. Den viktigste forskjellen fra den gamle dampmaskinen er at vannet går i et lukket kretsløp og ekspansjonssyklusen skjer uten at temperaturen endres. Den nye motoren skal kunne drives av nær sagt alt som kan brenne: Bensin, diesel, hydrogen, biogasser eller rapsolje. VDI NACHRICHTEN (se ellers link nederst på siden)
Tidenes minste detektiv
Verdens antatt minste robot er på størrelse med en kakerlakk, kan snu på en femtiøring og parkere på ei krone. Bevæpnet med passende sensorer, kamera og kommunikasjonsutstyr kan de bitte små tanksene i framtida bli i stand til å jakte på kjemiske våpen, miner eller bomber på utilgjengelige steder. Andre mulige oppgaver er å rase gjennom rør, ventiler og bygninger for å overvåke.
Ed Heller og kollegene ved Sandia National Laboratories har utviklet miniatyren.
Tre klokkebatterier, som driver to motorer, begrenser størrelsen nedad. Roboten har også en 8 K ROM prosessor og en temperatursensor. I tester har den holdt en fart på om lag 50 cm i minuttet. Småttingen er om lag fire kubikkcentimeter stor og veier mindre enn en 30 gram. Nye teknikker for å pakke elektronikk, nytt hjuldesign og materiale har bidratt til å krympe størrelsen. Forskerne vurderer nå å utstyre roboten med miniatyrkamera, mikrofon, kommunikasjonsutstyr og kjemisk mikrosensor. (hkn)
SCIENTIFIC AMERICAN
Vellyd i lettmetall
Høyttalere i lettmetall kan bli neste fristelse for hi-fi frelste. Akustikere, materialteknologer og industridesignere ved NTNU og Sintef har kommet fram til høyttalere der den tradisjonelle firkantede trekassa er erstattet med et eggformet skall – støpt i lettmetall. Eggformen er kjent fra superhøyttalere som andre har laget før dem – i plast. Men fordi lettmetall er stivere enn plast, oppstår mindre vibrasjoner og uønsket klang til lydbildet. Forskerne fremhever lett vekt og formvariasjon som interessante konkurransefortrinn for de nye lettmetall-høyttalerne.
Så langt har forskerne laget tre sett demo-høyttalere – ett av aluminium og to av magnesium. Jakten på industripartnere har startet. (hl) GEMINI
Beinmel til proteser
Årlig må cirka 10.000 nordmenn skifte kunstige hofteledd fordi protesene slakkes og løsner. Nå vil forskere forlenge levetida til leddene – med beinmel fra mennesker. Første gang en pasient får satt inn kunstig hofteledd, fjernes selve hoftekulen. Denne sjekkes for sykdommer og infeksjoner, males opp og fryses ned. Det oppmalte hofteleddet kan så resirkuleres som hardpakket fugemasse i lårbeinskanalen til en annen pasient som trenger protese nummer to eller tre.
Oppmalt bein fungerer svært godt som festemateriale for kunstige hofteledd. Det gror sammen med pasientens eget bein og sikrer stabilitet. Så langt, i laboratoriearbeidet, brukes beinmel fra storfe.
Ortopedmiljøet i Trondheim drar i arbeidet veksler på ekspertise ved Geologisk institutt, NTNU, og Sintef Bygg og Miljøteknikk. Beinmelet har nemlig mange likheter med sand og grus. Geotekniske målemetoder kombinert med avanserte regnemodeller gjør at materialets egenskaper kan analyseres både fysisk og mekanisk. (hl) GEMINI
