Vegvesenet hasteinnkalte denne måneden geoteknikere til å undersøke Nordenga bru i Bjørvika etter at det ble oppdaget en sprekk i betongen på sjøsiden av konstruksjonen.
I dag kom rapporten som viser at at "landkaret hvor avskallingen av betong ble overservert, er solid og god," ifølge en pressemelding fra Statens Vegvesen.
Utbedringsarbeidene på brua er nå i gang og vil bli ferdigstilt til den planlagte åpningen 5. juni.
Setninger i området
Teknisk Ukeblad har de siste ukene skrevet en rekke artikler om hvordan grunnen i Bjørvika synker raskere enn ekspertene forventet.
Bakken har også forskjøvet seg horisontalt. Geotekniske eksperter har pekt på den massive byggeaktiviteten som årsak.
Hittil har fagfolkene og utbyggerne understreket at nyere bygninger som Barcode, Operaen og Dronning Eufemias gate uansett står trygt, siden alt dette er fundamentert med pæler til berg.
Bekymringene har handlet om annen bebyggelse og infrastruktur som ikke står på fjell.
Vegvesenet sa til Teknisk Ukeblad i begynnelsen av mai at de var sikre på at også Nordenga bru sto trygt, siden også den var fundamentert til fjell, og skulle tåle slike påkjenninger. Nå viser det seg at det var en riktig vurdering, tross de nye bekymringene etter sprekken på brua.
Bjørvika synker: Bjørvika synker
Kun moderate skader
Sprekken ble oppdaget på endestøtten som ligger nærmest sjøsiden, som brubanen hviler på.
Det var tidligere denne måneden at bekymrede fagfolk i Statens vegvesen ba de geotekniske rådgiverne fra Aas-Jakobsen undersøke om sprekken kunne ha noe med setningene og sideforskyvningene i området å gjøre.
I etterkant skulle Vegvesenet vurdere hvilke tiltak som måtte gjøres.
Ekspertene har nå inspisert både fuger og lagre på brua. Det viser altså kun moderate skader på det ene lageret.
Les også: Et synkende Bjørvika kan stoppe Oslos nye superstasjon
Skal løse trafikkfloken
Nordenga bru har kostet en halv milliard kroner, og åpnet første gang i august i 2011.
Brua, som gjerne går under navnet “Den hvite bru”, består av fire stålseksjoner på til sammen 2000 tonn.
De enkelte delene er sveiset sammen, og så blitt løftet og trukket over de 25 sporene på Oslo sentralbanestasjon. Brua er 158 meter lang over sporområdene. Jernbanetrafikken ble stanset i seks helger under arbeidene.
Brua har nå vært stengt siden i vinter fordi Statens Vegvesen arbeider med å ferdigstille krysset mellom Bispegata, Dronning Eufemias gate og Kong Håkon 5s gate.
Nordenga bru er viktig for at trafikken i Bjørvika skal kunne flyte.
Det har den siste tiden vært relativt store trafikale problemer i området etter at Vegvesenet la om trafikkmønsteret i forbindelse med åpningen av Dronning Eufemias gate.
– Vi forstår trafikantenes frustrasjoner over stadige omlegginger og kø, sier prosjektleder for Statens vegvesen i Bjørvika, Grete Tvedt. – Når Kong Håkon 5s gate og Nordenga bru kobles til Dronning Eufemias gate 5. juni, vil kapasiteten i gatenettet forbedres sammenliknet med dagens situasjon.
Omleggingen i Bjørvika representerer også en endring fra gjennomgangstrafikk til bygatestruktur, hvor kollektivtrafikk, gående og syklende får mer plass enn privatbilene.
Les også: Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner
Frykter kostnader
Før den siste utviklingen med den omtalte sprekken på Nordenga bru har Vegvesenet vært mest bekymret for overgangene mellom veisystemene og brua.
Årevis med kontinuerlig høy setningshastighet vil kunne utløse store vedlikeholdskostnader.
Vegvesenet har som omtalt tidligere her i Teknisk Ukeblad, varslet et erstatningskrav overfor det kommunalt eide selskapet Oslo S Utvikling, som står bak Barcode.
En geoteknisk rapport ført i pennen av Kjell Karlsrud ved Norges geotekniske institutt la hovedansvaret for at grunnen hadde sunket opptil 50 centimeter og forskjøvet seg 15 centimeter på fire år, på byggemetoder brukt ved fundamenteringen av prestisjebyggene langs Dronning Eufemias gate.
«Den vesentligste årsak ligger antagelig i drenerende effekt av installerte stag, borede peler og stålkjernepeler, og derved endringer av poretrykk ved overgangen til berg. Forstyrrelsen av leira som følge av stagboring synes også å ha bidratt til en del setninger som er oppstått nærmest denne byggegropen,» skrev Karlsrud.
Les også: Her er Vegvesenets advarsel til naboene i Bjørvika
Uenige
Oslo S Utvikling har overfor Teknisk Ukeblad sagt at de avventer videre undersøkelser, og presisert at de ikke er enig at årsakssammenhengen er så klar.
Ingen benekter imidlertid at det pågår unormalt store bevegelser i grunnen i Bjørvika-området, langt mer enn det fagfolkene hadde forventet seg på forhånd.
Plan- og bygningsetaten har tidligere presisert overfor Teknisk Ukeblad at utfordringene med at grunnen synker og forskyver seg mer enn forventet ikke vil forsinke de videre planene for utbyggingen av området.
Les også:
Denne eldgamle tunnelmetoden skal hindre katastrofe på Follobanen
