I forbindelse med pride-markeringer rundt om i landet har det blitt stadig vanligere å kle byen til fest med fargelegging av bakken. Noen steder skjer det på torg og gågater, men også ute i trafikkbildet. Dette året har det vært spesielt populært å male gangfelt i ulike varianter av regnbuens farger, enten mellom de hvite strekene, men også i noen tilfeller skifte ut hvitfargen med andre farger.
Festlig og gøyalt vil nok de fleste mene, men er man over snittet interessert i trafikkregler reiser praksisen raskt et par interessante spørsmål.
Her kommer det ny vei med opp mot 20 meter høye skjæringer
Kommunen møtte kvist
I for eksempel Bergen ble det før sommeren debatt da kommunen ønsket å hedre homo-ikonet Kim Friele med regnbuegangfelt rundt festplassen. Andre steder i byen der kommunen selv er vei-eier ble det raskt etablert slike gangfelt, men ved festplassen er det fylkeskommunen som eier veien, og der møtte kommunen kvist.
Flertallet i samferdselsutvalget bestående av H, Sp, Frp og Krf viste til trafikksikkerhetshensyn, og støttet den negative innstillingen fra fylkesdirektøren i saken. Andre hadde selvsagt andre meninger, og folket i byen mellom de sju fjell fikk enda en sak å diskutere.
Reiser spørsmål om noe må gjøres
Uenigheten i Bergen tjener som et godt eksempel på at ulike vei-eiere og ulike interesser vurderer slike saker ulikt. Vi spurte derfor Vegdirektoratet om hva de tenker rundt freske fraspark i trafikkmerkingen.
Senioringeniør Odd Anders Magnussen arbeider med N302 i Vegdirektoratets avdeling for Myndighet og regelverk.
– Dette er ikke omtalt i dagens regelverk. Det er i dag opp til vei-eier selv å velge farge på veidekket, men vi ser at den utstrakte bruken av ulike farger reiser spørsmål om vi må gjøre noe med regelverket.
Handler om mer enn pride
For å nevne gangfelt spesielt, sier Magnussen at skiltforskriften og vegnormalen beskriver kravene til gangfelt med tanke på tekniske krav, størrelse og slikt. Men ikke til fargen på veidekket rundt merkingen.
– I dag kan de gjøre som de vil med dekkefargen, og noen har allerede gjort det med hell for å markere for eksempel sykkelvei. Dette har ikke vært noen problemstilling før, men vi ser at det har utviklet seg en såpass utstrakt praksis rundt dette at vi vil se på regelverket for å se om merkingen fortsatt ivaretar de hensyn den skal.
En gråsone
Det er ifølge Magnussen vei-eieren selv som godkjenner tiltakene rundt fargesetting, akkurat som de også godkjenner valg av asfalt og dekketype. Men det finnes en skiltforskrift og en veinormal, og da kan fargeleggingen av gangfelt ifølge Magnussen bli et godt eksempel på en gråsone der ulike hensyn krysses.
– Forskriften definerer bare fargen, størrelsen og utførelsen på gangfeltet, ikke hva som skal være rundt det.
.png){kind=logo}
– Er det selve forskriften som må opp til revisjon dersom man skal gjøre noe med dette?
– Det er noe av det vi må ta stilling til. En form for høring må gjennomføres uansett ved endringer i regelverket, og vi kan forvente å få avdekket de forskjellige synspunktene i den prosessen. Vi må se litt på hvordan dette best reguleres, for det er også mange hensyn man må se på, blant annet om et endret regelverk plutselig griper inn i for eksempel merkingen av sykkelfelt. Her har vi ikke hatt noen enhetlige regler, men det kan være betimelig å se på det i samme prosess, sier Magnussen.
– Tidene endrer seg og regelverket må være dynamisk.
Stoltenbergs eks-stabssjef: – En strategisk katastrofe for Russland
