DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Prisene på driftskontraktene som Vegvesenet inngikk i fjor økte med 50 prosent

Forberedelse til regionreformen og avvikling av sams veiadministrasjon er trolig hovedårsaken til den kraftige prisveksten, sier Statens vegvesen i sin årsrapport for 2019.

Statens vegvesen hadde 2,3 tilbydere pr. driftskontrakt utlyst i 2019, som var en kraftig nedgang fra årene før.
Statens vegvesen hadde 2,3 tilbydere pr. driftskontrakt utlyst i 2019, som var en kraftig nedgang fra årene før. Foto: Veidekke
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
4. mai 2020 - 14:56

Driftskontraktene som ble inngått i 2019 avløste primært kontrakter med oppstart i 2014. Justert for prisvekst, volumendringer og lokale endringer var prisveksten nærmere 50 % sammenlignet med 2014-kontraktene, avslører Vegvesenet i sin rapport.

– Det er vanskelig å isolere årsaker til prisveksten fra 2014, men nedkortet varighet på en rekke kontrakter som følge av forberedelse til regionreformen og avvikling av sams vegadministrasjon, er trolig hovedårsaken til prisveksten, heter det i rapporten.

I snitt var det 2,3 tilbydere pr. driftskontrakt utlyst i 2019. Til sammenligning var det 3,9 tilbydere pr. kontrakt i 2018 og 4,9 i 2017.

- Vi var noe skeptiske til tipsene fra konkurrenten til Killingmo Freseservice, fortalte seniorrådgiver Leif Holst-Larsen (tv.) i krimenheten i Statens vegvesen. Tirsdag la han fram noe av det etterforskningen har kommet fram til. T.h. aktor Sigbjørn Arneberg.
Les også

Killingmo-saken: – 571 arbeidsdager på over 16 timer

Stor usikkerhet i markedet

– Totalt sett er det grunn til å tro at usikkerhet i markedet knyttet endringer som følge av avviklingen av sams vegadministrasjon prises inn i entreprenørenes tilbud, skriver Statens vegvesen.

Endringene skal på sikt bidra til økt effektivitet og økt måloppnåelse innenfor drift og vedlikehold av riksveiene. Samtidig kan endringer i kontraktene påvirke prisene. Blant annet er det satt krav til maskinpark og maskintyper og krav til at hovedentreprenøren skal utføre arbeidet med eget utstyr og mannskaper for å sikre god nok kvalitet og forhindre at entreprenøren tar for stor risiko med utførelsen. I tillegg er det i enkelte kontrakter satt krav til en høyere andel lærlinger.

E16 ved Løkjisberget Vestre Slidre i Valdres, før utbyggingen.
Les også

Ruster opp E16: Her kommer det en skjæring på 36 meter

Saltforbruket gikk ned 26 prosent

Oppgjørsformen for salting og strøing ble endret fra kompensasjon for mengde til tidsbruk fra 1. september 2018. Slike krav innebærer i mange sammenhenger økte kostnader.

Vinteren 2018/2019 resulterte i en nedgang i saltforbruket med 26 % fra sesongen før. Saltmengden avhenger i stor grad av værforholdene, og Statens vegvesen mener derfor at med kun ett års erfaring, at det er vanskelig å si hvor mye av nedgangen som eventuelt kan knyttes til endrede betingelser i kontraktene.

– Å kaste alle elbilene ut, er for strengt, mener Elbilforeninens leder Christina Bu.
Les også

Elbilforeningen vil ha tilgang til kollektivfeltet i helgene i Stor-Oslo

Bedre kontroll av entreprenørene

Totalt gjennomførte Statens vegvesen i fjor 15.965 kontroller av driftsentreprenørenes arbeid, hvor 13.161 var planlagte stikkprøvekontroller.

Totalt ble 79 % av alle planlagte kontroller utført. Dette er en forbedring fra 2018, da 76 % av planlagte kontroller ble gjennomført.

Marti bygde halve den 14,4 kilometer lange Ryfylketunnelen. Den gang het den Solbakktunnelen.
Les også

Slutt for langvarig tunneltvist


Brukte 250 millioner mindre på vedlikehold

Regnskapet til Statens vegvesen for 2019 viser at driften av riksveiene hadde et merforbruk på om lag 80 millioner kroner. Økte kostnader til veioppmerking, strøm, en krevende vintersesong, samt økte priser på driftskontrakter inngått i 2019 oppgis som årsaker til merforbruket,

I tillegg inngikk Statens vegvesen en rekke kortvarige kontrakter som et ledd i overføring av fylkesveiadministrasjonen til fylkeskommunene, som også har medført økte kostnader.

Tallene fra Vegdirektoratet viser at vedlikeholdet av riksveier hadde et mindreforbruk på om lag 250 millioner kroner, som ses i sammenheng med økte utgifter for driften av riksveiene.

Svært glatte veier i lange perioder førte til økt saltbruk på Østlandet vinteren 2023.
Les også

Saltforbruket på riksveiene øker – gir store problemer i norske innsjøer

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.