Min hypotese er at privatbilismen er langt mer seiglivet enn det politikere og mange meningsbærere liker å mene
Megatrender innen mobilitet får stor oppmerksomhet. Oslo får snart sin første selvkjørende buss og media forteller om familier i urbane strøk som er lykkelige for bildelingsordninger som gjør at de slipper utgifter til bilhold og stress med å finne parkering. Man kan få inntrykk av at privatbilismen snart er parkert. For en som følger utviklingen i bruktbilmarkedet fra dag til dag blir analysen for enkel, og dekningen oppleves ensidig.
Som gründer av nettbil.no er jeg naturlig nok opptatt av mobilitet og innovasjon. Vår teknologiske plattform benyttes i dag for salg av bruktbil, men den kan like gjerne tilpasses bilabonnement og bildelingsordninger, så dette handler ikke om forsvar av egen forretningsmodell.
Min hypotese er at privatbilismen er langt mer seiglivet enn det politikere og mange meningsbærere liker å mene. Om dette inviterer jeg gjerne til debatt. Her vil jeg forklare mitt syn.
Behov styrer adferd
Når bilene nå blir stadig billigere og mer tilpasset den enkelte tilsier det at fordelene ved bildeling blir mindre attraktive
Adferd styres av behov. Vi velger løsninger, tjenester og produkter som dekker disse best mulig til akseptabel pris. Når bilene nå blir stadig billigere og mer tilpasset den enkelte tilsier det at fordelene ved bildeling blir mindre attraktive. Dette understrekes av blant andre professor Hod Lipson ved Columbia University som også er forfatter av boken Driverless.
Foruten det faktum av bilene blir rimeligere, framhever Lipson at mulighetene for å tilpasse privatbilen til hver enkelt, kommer til å skape ytterligere preferanse for personbilen. Framtidens biler får dessuten stadig mer avansert teknologi, noe som ikke bare medfører oppgraderinger, men antagelig også til hyppigere bytter.
En undersøkelse gjennomført av NADA. (National Automobile Dealers Association) i USA gir også en pekepinn om behov og preferanser, selv om samfunnet der i mye større grad enn vårt er basert på privatbilisme. Resultatene viste at bare 11 prosent av de spurte kunne vært interessert i å oppgi bilnøkkelen til fordel for en bildelingsløsning.
For unge single, énpersons-husholdninger eller barnløse millenials i urbane strøk er bil ikke nødvendigvis viktig. Men så snart millenialsgruppen bikker 30 år og de befinner seg med småbarn i en forstad, endrer bildet seg. Bilen blir viktig for at hverdagen skal gå opp og millenialsgenerasjonen tar valg som ligner mer på valgene til generasjonen før.
Bilabonnement og bildelingsordninger diskuteres nesten alltid som et alternativ til det å eie bil. Men egentlig er ordningene alternativer til bilutleieselskaper. Tilsvarende registrerer jeg at enkelte politikere og andre snakker om el-sparkesykkel som alternativ til bil, mens jeg tipper en analyse ville vise at sparkesykkelen er et alternativ til bysykkel eller andre transportmidler du bruker over kort avstander (altså når du ikke bruker bil).
Så snart millenialsgruppen bikker 30 år og de befinner seg med småbarn i en forstad, endrer bildet seg
Tid blir et stadig viktigere gode. I et slikt bilde trumfer privatbilen foreløpig andre ordninger i så stor grad at det oppveier både høyere kostnader og utgifter til forsikringer etc. Nye transportløsninger må med andre ord opp på et nivå der de både er fleksible og der de kan tilpasses individuelle behov før de når de store massene.
Bilprodusentene er også tilpasningsdyktige
Misforstå meg rett. Trenden med abonnement, fellesbruk og leie av bil vil forsterke seg. Men ser man på mobilitet fra ulike perspektiv mener jeg utviklingen blir mer variert enn det den norske debatten reflekterer. Det skjer også en spennende utvikling innen bilindustrien. Mange bilprodusenter ser i retning av mindre og enklere biler, andre satser mer på selvkjørende transport. Helt tydelig er det imidlertid at det store driveren for utvikling er bilen som bruksgjenstand og ikke bilen som statussymbol eller hva det er mulig å samle av tekniske finesser under et panser.
Det er på mange måter utgangspunktet for mobilitetsdebatten jeg setter spørsmål ved. Jeg tror ikke på en tese der utgangspunktet er at folk ikke ønsker å eie bil, men snarer på en kost-nytte vurdering av hvilken mobilitetsløsning som best dekker folks behov i dag og i framtiden.
