Fabrikken ble bygd opp fra grunnen av, og de mest moderne produksjonsmidler ble tatt i bruk. Kvalitet ble satt i høysetet. For tastafonen lå den faktisk langt over det nivået Statens teleforvaltning forlangte. Tastafonen var også blant de første produktene i Norge der industridesign ble tatt i bruk.
Over halvannen million tastafoner og cirka ,én million enheter av etterfølgeren UniTel, forlot produksjonslinjene i Risør i glansperioden på 80-tallet.
Mye har endret seg siden da. Utviklingskostnadene i forbindelse med tastafonen ble betalt av Televerket, og EB hadde kun én kunde; Televerket.
Men så kom de første spede spirer av teleliberaliseringen mot slutten av 80-tallet. EB måtte konkurrere med telefonprodusenter fra andre deler av verden med en langt lavere pris. Kvaliteten var riktignok også dårligere, men god nok til å oppfylle kravene.
Nera overtar
Dette førte til store strukturendringer i verdens telefonapparatproduksjon, ikke bare i Norge. Etter hvert kom også endring i eierstrukturen i tidligere EB, som etter hvert ble en del av ABB. De ønsket ikke lenger å satse på telekomvirksomhet. Nera ble skilt ut og Risør-fabrikken fulgte med på kjøpet.
Siden da har Risør-fabrikken stort sett vært et problembarn for sine eiere. Nera klarte ikke å fylle opp produksjonskapasiteten ved fabrikken. De forsøkte etter hvert å bygge opp et utviklingsmiljø i Risør ved siden av produksjonen. De lyktes i en viss grad. Et tredvetall yngre ingeniører lot seg friste til utviklingsoppdrag i sørlandsidyll.
Men på forsommeren 1997 kom meldingen disse ingeniørene ikke ville ha; Nera Risør var solgt til Kitron. – For unge, ambisiøse utviklingsingeniører er det å jobbe i en produksjonsbedrift som å spille fotball i 2. divisjon, sa NIF-tillitsvalgt Jan Helge Kupen til Teknisk Ukeblad i den anledning.
Problemene fortsetter
Kjøpet ble heller ikke noen lykkelig løsning for Kitron. Daværende administrerende direktør Ivar Devold, som sto for regien under oppkjøpet, sikret en tilsynelatende lukrativ tiårig produksjonsavtale med Nera. Men Nera opplevde en svakere utvikling enn forventet på radiolinjeutstyr og Worldphone. Det førte til oppdragssvikt for Risør-fabrikken.
Kitrons problemer i sitt første børsnoterte år førte til direktør Devolds avgang sommeren 1998. Nåværende administrerende direktør, Steinar Nygaard, tok over. Ved tiltredelsen ville han ikke være med på at kjøpet av Risør-fabrikken var en feilinvestering. Nygaard avviste at daværende produksjon på tre steder skulle være lite effektivt.
– Vi ser dette som en rasjonell løsning. De tre produksjonsstedene utvikler seg i forskjellig retning med spesialkompetanse innen ulike felt. De vil derfor være komplementære enheter, sa Nygaard den gang.
Endret situasjon
Men nå kaster altså Nygaard inn håndkleet. Kitrons virksomhet i Risør blir i løpet av året en saga blott. Forutsetningene har også endret seg etter fusjonen med Sonec. Tre produksjonsbedrifter med på rekke og rad i sørlandsskjærgården kunne umulig lønne seg. Risør-virksomheten blir da også fordelt på fabrikkene i Kilsund og på Hisøy.
Nygaard understreker imidlertid at de 130 ansatte ikke blir sagt opp. De får tilbud om jobb i Arendal.
