Det er uten tvil utfordringer knyttet hjemmekontor – vi kjente det godt på kroppen da Norge stengte ned. Hjemmekontor krever mer selvdisiplin og det krever at vi skjerper sansene våre. Videomøter som foregår selv på de beste systemer krever mer av oss som mennesker, fordi vi bruker mer energi på å fange opp signaler vi trenger for å lese kroppsspråk. Det er også utfordringer knyttet til det sosiale, og jeg mener at vi fortsatt bør gå på kontoret – men ikke nødvendigvis hver dag.
Spørsmålet om hva som vinner – hjemmekontoret eller det fysiske kontoret – mener jeg bør handle om hvor hvert enkelt individ jobber best basert på personlighetstype og arbeidsoppgaver.
Hva slags miljø sitter du i for å være mest produktiv? På hytta når du skriver på en rapport? På kontoret når du skal møte kunder og skape relasjoner? Hjemme når du trenger fleksibiliteten på grunn av syke barn? Produktiviteten og trivsel burde stå i fokus, og så skal teknologien muliggjøre slik at den blir best mulig, uansett hvor vi velger å sitte. Og det er ikke noe å vente på.
Teknologien for en slik arbeidshverdag har eksistert i mange år allerede, og Norge har vært en av foregangslandandene for utviklingen av det.
En viktig debatt
13. mars, dagen da Norge stengte ned, begynner utrolig nok å føles ganske lenge siden. Vi gikk inn i det uvisse, og over natta måtte vi endre hvordan vi skulle gjøre jobben vår, hvordan vi skulle holde møter og hvordan vi skulle være sosiale. Det var, og er fortsatt, en stor global krise. Men den har vist at vi som nasjon kan stå i stormen når det virkelig blåser, og ikke minst har den vist nytten teknologi har når vi må kaste oss rundt og gjøre om på nærmest alt som var kjent som hverdagen for oss.
Winston Churchill lærte oss for mange år siden at «man aldri skal la en god krise gå til spille» – en påstand som står fjellstøtt den dag i dag. Akkurat nå er vi ekstremet åpne for nye måter å gjøre etablerte ting på – og vi burde ikke la «krisen gå til spille». Men vi mennesker har dog en forbløffende evne til å glemme hvordan ting var og gå tilbake til det vanlige vante. Med andre ord; nå er tiden for handling.
Norske bedrifter er allerede godt i gang. Telenor har innført hjemmekontor for sine ansatte, og har samtidig satt i gang en debatt rundt bruken av hjemmekontor. Denne debatten er viktig at vi tar, og er et viktig steg mot et mer fleksibelt, sikkert og fremtidsrettet samfunn.
Kan koste oss dyrt
Endring er vanskelig. Så vanskelig at vi som regel bare fortsetter med det gamle. Men Covid-19 ga oss ikke et valg, noe som paradoksalt nok gjorde det mye lettere for alle sammen. Vi måtte rett og slett endre oss for å komme oss igjennom det.
Endringene har gjort at veien nå er åpen for et mer fleksibelt Norge. Vi kan sitte hjemme å jobbe, uten å føle at man gjør noe galt i å ikke gå på kontoret. Vi kan dra på hytta for å finne stillheten vi trenger for å gjøre ferdig rapporten, uten at noen på kontoret rynker på nesen av den grunn.
Krisen vi har vært igjennom har kostet mye. Kapitaliserer vi ikke på det momentet vi nå har, kan det koste
Norge enda mer. En fersk Cisco-rapport viser at Norge og de nordiske landene kan spare enorme mengder CO2 ved å gå over til reisefrie møter, i tillegg til å spare bedriften for store reiseutgifter og ikke minst frigi store mengder tid vi ellers bruker på vei til og fra møter. Dette er noe vi kan kapitalisere på ved å kun gjøre små endringer i møtekulturen vår.
Vi har teknologien tilgjengelig – det er med andre ord kulturen vi må endre. Autentiske, målstyrte ledere kan nå gå foran og lede sine organisasjoner og ansatte mot en mer fleksibel arbeidsmodell som i enda større grad kan legge til rette for bedre familieliv, og på den måten bedre livskvaliteten vår.
Dette er første skip med «firehjulstrekk»
