.jpg)
Nisjebedriften med tilhold i Nybergsund kan i år feire 40-års jubileum som spesialisert produsent av lastebilmonterte veimerkingsmaskiner. For noen år siden kunne de som første, og fortsatt eneste, presentere sin såkalte veiprinter, den eneste mekaniske veimerkemaskinen som sprøyter piler og symboler på veibanen, derav av navnet printer.
Blokkerer veien: – Patetiske forsøk på grønnvasking
Treg start - alt solgt til Sverige
Dette er en jobb som de fleste steder i verden, også i Norge, utføres manuelt, ved at arbeidere står ute i vegbanen og maler merkingen på asfalten. En både farefull og arbeidskrevende jobb, som med en en veiprinter kan gjøres av én person.
Etter en noe treg start for veiprinteren, ser det nå ut til at gjennombruddet skal komme, og det i et marked hvor volumene på en og to maskiner i året blir for småtteri å regne.
– Vi har levert omtrent en maskin i året etter introduksjonen, alle til Sverige. Totalt har vi levert seks, og to nye er i bestilling. Svenske Trafikverket har satt krav om at dette arbeidet ikke bør utføres manuelt av sikkerhetshensyn, og det har åpnet markedet for oss der, forteller daglig leder Jon Kjetil Jutulstad når vi treffer ham opptatt med å vise en fullrigget bil til interesserte besøkere på Intertraffic 2022.
Trafikkprinteren fra Trysil var en av de nominerte til en teknologipris på årets internasjonale utstilling i Amsterdam, men nådde ikke helt opp i finalen.
Jutulstad forteller at de har hatt god hjelp av Innovasjon Norge i lanseringen i USA, som valgte ut bedriften til å delta i et eget program "Golden Gateway", som består av håndplukkede bedrifter med produkter for spesielt godt potensiale for eksport.
Mer internasjonalt navn
Et av de konkrete resultatene så langt er at de skifter navn fra Trysil Maskin, til det mere internasjonalt klingende Trysil Road Marking Machines (RMM).
Det har resultert i kontakt med en veimerkeentreprenør i Mississippi, som har oppdrag i flere stater. Her er de i gang med å starte opp et pilotprosjekt, som blant annet innebærer at de til høsten får over et chassis av en amerikansk lastebil som trafikkprinteren skal bygges på.
– Tanken er at vi i fortsettelsen skal bygge påbyggingssett her hjemme som sendes bort og monteres på bilene der borte. Vi skal også få sendt over prøver av amerikansk termoplast, for å forsikre oss at den fungerer optimalt på merkemaskinen. I tillegg er vi i ferd med å inngå avtale med en distributør av veimerkeutstyr i USA, som for framtiden blir vår representant der borte.
Ti eller tjue i slengen?
Han innrømmer at han ut fra dagens produksjon fikk litt bakoversveis da spørsmålet kom om de kunne levere ti eller tjue enheter i slengen, noe som kan bety at produksjonen i Norge må skrus opp noen hakk.
Jutulstad forteller at det er spesialisert utstyr som skal til for å sette sammen en trafikkprinter. Rundt halvparten av delene er hyllevarer som kjøpes fra andre, men den andre halvparten er egenutviklede og egenproduserte deler.
«Mørk oksygen» – fra sensasjon til tabbe
