Det er særlig boken Multivariable Feedback Control som professoren skrev sammen med engelskmannen Ian Postlethwaite på midten av 1990-tallet som sprer kunnskap om prosessregulering til alle verdenshjørner.
Les: Guri Fjellanger er Statoils sikkerhetssirene
China in Your Hand
Sigurd forteller til Automatisering at han allerede hadde startet på boken da medforfatteren kom på banen. Ian har hovedsakelig bidratt med stoff om mekaniske forhold.
Professoren forklarer at boken er universell, altså ikke begrenset til prosess. Den ble revidert i 2005, og forlaget har også laget en kinesisk versjon som kom ut i 2012. Professoren merker at interessen for innholdet i boken fortsatt er stor. Leserne må nemlig kontakte ham for å få løsningsforslag på oppgavene.
- Jeg får ukentlige henvendelser på mail fra hele verden. Det er spørsmål relatert til boken, sier Sigurd.
Les: Profil - Bjørnar Larsen har dilla på å lage opplæringsmateriell i automatiseringsfaget
Hylles for robust regulering
IFAC (International Federation of Automatic Control, ifac-control.org) har nylig annonsert at professoren er utnevnt til (IFAC) Fellow. Foreningen skal dele ut æresbevisningen på sin internasjonale verdenskongress i Syd-Afrika til sommeren. Sigurd er den andre nordmannen som mottar utmerkelsen. Avdøde Jens Glad Balchen ble IFAC Fellow i 2006.
IFAC begrunner Sigurds hyllest med hans bidrag til robust regulering. Professoren mener det er hans vitenskapelige innsats som ligger til grunn. Den tidligere omtalte boken samlet nok noen av poengene. Men han har også utgitt flere bøker, blant annet Prosessteknikk. Den blir brukt i undervisningen på instituttet ved NTNU, og er oversatt til engelsk.
Les: Arne Ove Rødstøl har gått fra linefiske til mester for brosystemer
Artikkelforfatter
Sigurd har i tillegg gjort en stor innsats direkte for IFAC. Han leder blant annet den koordinerende fagkomiteen for prosess- og kraftregulering. Professoren har også vært medredaktør for tidsskriftet Automatica, og han har skrevet en rekke artikler i Journal of Process Control. Foreningen står bak begge publikasjonene.
Han deler også kunnskap med artikler i andre publikasjoner. Det er lange fagartikler som gjelder. Et eksempel er en 16-siders artikkel om design av kontrollstrukturer for komplette kjemianlegg i Computers & Chemical Engineering i 2004. For den fikk han pris for årets beste artikkel.
Les: Stig Petersen ved Sintef er mester på trådløse sensornettverk
Æresvegg for prosessautomatisering
IFAC-utnevnelsen er ikke den eneste som pryder CV-en til professoren. Det amerikanske tidsskriftet Control plasserte ham i sin Hall of Fame for prosessautomatisering i 2011. Det er et trangt nåløye. Kun tre til fem personer havner på æresveggen hvert år. Sigurd blir omtalt som den akademiske visjonæren.
Han har høstet mer heder i USA. American Institute of Chemical Engineers (aiche.org) utnevnte ham til Fellow i foreningen i 2012. Men professoren gjør ordtaket om at ingen blir profet i eget hjemland til skamme. For det er også stor oppmerksomhet om det han gjør på hjemmebane.
.png){kind=logo}
Beste PID-tuning
Ta for eksempel Skogestad-metoden, en måte å justere PID-regulatorer på. Den har stor utbredelse både i og utenfor kongeriket. Sigurd forklarer at det er en modellbasert tuningmetode. Røttene strekker seg tilbake til IMC-metoden (Internal Model Control) i1983.
- Jeg ville ha noe å bruke i undervisningen, for metoder som Ziegler-Nichols er ikke spesielt godt egnet for kjemiprosesser, sier professoren.
Sigurd hadde det morsomt med å spille på et slagord fra et dansk bryggeri under den internasjonale presentasjonen av SIMC-metoden (Skogestad IMC).
- Vi kalte den Probably the best simple PID Tuning in the World, fritt etter Carlsberg, sier han og ler.
Les: PEA-messen blir integrert i Eliaden - prosessfolket vinner mest
Doktor på destillasjon
Kanskje var det markedsstuntet som gjorde susen. Metoden har i hvert fall blitt en suksess.
- Bruken av reguleringsmetoden har spredd seg utrolig mye, den er blant annet i utstrakt bruk hos Statoil, forteller han.
Ifølge professoren gir metoden raske forbedringer fordi den jobber systematisk. Sigurd har viet store deler av sitt reguleringstekniske liv til bedre styring av destillasjonskolonner. Temaet for doktorgradsavhandlingen i 1987 var nettopp Studies on Robust Control of Destillation Columns. Han skrev oppgaven ved California Institute of Technology (Caltech), og ble utnevnt som professor i statsråd samme år. Bestallingen pryder veggen, og er signert av Olav Rex og landsmoderen, Gro Brundtland.
Les: Automatiserings innsiktsartikkel om tuning av PID-regulatorer
Anbefaler modellbasert regulering
Den unge sivilingeniøren (fra NTH/NTNU i 1978) arbeidet ved Hydros Forskningssenter på Herøya i 3 ½ år fra 1980. Sigurd har hele tiden vært opptatt av å forbedre reguleringen av kjemitekniske prosesser. Han viser oss flere av diplomoppgavene han er veileder for. Det er flere aktuelle eksempler fra norsk industri.
Han mener store deler av industrien har mye å gå på. Sigurd nevner boring etter olje og gass som et eksempel. Professoren peker også på at mindre kjemibedrifter kan ha en god del å hente på modellbasert regulering.
- Mange små anlegg har gjort lite innenfor avansert regulering. Det kan være utfordrende å komme i gang, fordi det er like dyrt å utvikle modeller for mindre anlegg som for store, sier han.
Les: Simulatorprosjekter i prosessindustrien har forbedringspotensial
Ti prosent økning
Professoren deler arbeidstiden omtrent likt mellom arbeid med studenter og doktorander, og forskning. Den siste tiden har han jobbet mest med selvoptimalisering av regulatorer, ved å se på hele anlegget. Han forklarer at det handler om å bygge dette inn i reguleringssystemet. Forbedringspotensialet er stort.
- Kapasiteten kan typisk økes med ti prosent, blant annet ved å legge seg tettere på grensene, forteller Sigurd.
Les: Automatiserings innsiktsartikkel om å redusere grensesvinginger
