Professor ved Universitetet i Stavanger, Ove Tobias Gudmestad har i lenger tid jobbet med et tunnelkonsept for boring, tiltenkt utilgjengelige områder.
Han mener at dette fortsatt vil være mulig å få til – også i sårbare områder som Lofoten og Vesterålen.
Undersjøisk
Teknisk Ukeblad skrev onsdag om boring av produksjonsbrønner gjennom undersjøiske tunneler, fortrinnsvis i området utenfor Lofoten og Vesterålen. Boring gjennom tunneler ville ha minimert risikoen for utslipp til sjøen.
Arbeidet med å utrede dette har vært kjent lenge, blant annet gjennom Acona og North Energy, samt Sintef, NTNU og andre aktører.
Oljedirektoratet (OD) har utarbeidet en rapport på vegne av Olje- og energidepartementet, «Vurdering av utbyggingsløsninger» der det konkluderes med at man ikke vil anbefale denne typen konsept, blant annet på grunn av faren for å støte på grunn gass, samt at OD vurderer en slik løsning til ikke å bidra til økt verdiskapning.
Den ene løsningen, som blant annet North Energy vurderer som et konkurransedyktig alternativ til konvensjonelle utbygginger, dreier seg i korte trekk om å lage undersjøiske tunneler som går fra land og 30-40 kilometer ut til borelokasjon.
Les også: – Subseamarkedet skal dobles innen 2020
– Mer ugunstig
Et annet tunnelkonsept, som Oljedirektoratet også har tatt med i sin vurdering, dreier seg om nesten det samme.
Forskjellen er at tunnelene av sikkerhetsmessige hensyn er delvis fylt med vann. OD anser dette konseptet som enda vanskeligere å la seg gjennomføre.
«Alternativet med en vannfylt løsning er lansert på bakgrunn av at det er stilt spørsmål ved sikkerheten for personell i tunnelen. Løsningen vil kreve betydelig teknologiutvikling. (…) Verdimessig ville en slik løsning bli ytterligere ugunstig, mindre fleksibel og innehar stort teknologiutviklingsbehov», skriver OD.
– Underlig av OD
En av dem som har jobbet mye med konseptet er professor Ove Tobias Gudmestad ved Universitetet i Stavanger.
Han var ikke klar over at Oljedirektoratet allerede på høsten i fjor skrev en rapport der de ikke vil anbefale et slikt prosjekt, dersom konvensjonelle løsninger er tilgjengelige.
– Vi har vært i møter med OD, der de har sagt at dette er interessant og at vi bør jobbe videre med det. Jeg synes det er underlig at ikke de holder oss som har vært involvert orientert med disse anbefalingene. Når det er sagt, så synes jeg at argumentene de bruker og innspillene de kommer med er svært nyttige, sier professor Gudmestad til Teknisk Ukeblad.
Les også: Verdens mest avanserte rørlegger
Jobber videre
Han er ganske sikker på at både tørt og vått tunnelkonsept for boring av produksjonsbrønner vil la seg realisere på sikt.
– Ja, det tror jeg. Vi er interessert i å jobbe videre med dette for å få til en mulighetsstudie, sier Gudmestad til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at «vi» er UiS, Acona, Multiconsult, IPark og Prekubator som har gått sammen og laget et nytt firma, Subsea Tunnel AS, for å arbeide med tunnelkonsepter.
– Vi har troen på at dette vil la seg gjennomføre på sikt, og vil forsøke å jobbe videre for å finne ut hvilke muligheter som finnes. Men til en mulighetsstudie trenger vi midler, omkring fem millioner kroner, noe vi foreløpig ikke har, sier han.
Vurderer våt og tørr tunnel
I en slik mulighetsstudie vil en rekke problemstillinger bli sett nærmere på.
– Blant annet vil vi se nærmere på grunn gass, hvordan tunnelen skal sikres med tanke på en eventuell utblåsning og hvordan boringen skal foregå, for å nevne noe. Både tørr og våt tunnel vil bli vurdert.
Gudmestad sier videre at konseptet med å bore gjennom tunnel har vært tatt opp en rekke ganger tidligere.
Blant annet gjennom Hydro, Shell og North Energy. Men den våte tunnelløsningen som Gudmestad har jobbet med, hadde egentlig et helt annet utgangspunkt enn Lofoten og Vesterålen.
– Samtidig som North Energy jobbet med sin tørre tunnelversjon, jobbet vi i Stavanger med en våt. Vi jobbet med dette konseptet for å finne en løsning på områder der konvensjonelle feltutviklingsløsninger trolig ikke lar seg gjennomføre. Som for eksempel helt nord ved Sakhalin i Russland, eller områder der det driver isfjell. Da kunne boring gjennom en tunnel ha vært gunstig. Det andre bruksområdet for slike tunneler kan være spesielt sårbare områder, sier han.
Les også: Slik vil de lagre energi på havbunnen
Bedre sikkerhet
Professoren forklarer videre at en våt tunnel vil etableres på lik linje med en tørr, men at det muligens kan være enkelte sikkerhetsfordeler med en våt versjon.
– Fordelene kan være at gass ikke vil kunne antennes, og det vil være enklere å håndtere tungt utstyr med ROV, sier han.
Gudmestad sier at man nå ser på mulighetene for å få til en gjennomførbarhetsstudie.
– Blant annet bør vi se på alle de tekniske løsningene, sikkerhet, kostnader, og tidsrammer, sier han.
– Kjent problemstilling
I prosjektet som North Energy og flere andre aktører jobbet, kalt Eureka, var også tunnel- og gruveselskapet Leonhard Nilsen Involvert.
Administrerende direktør Nilsen sier i en kommentar at han tror tunnelkonsepter vil være gjennomførbare. Og han tror ikke grunn gass vil være noe problem.
– Dette kjenner vi til, og jeg mener det skal være håndterbart. I arbeidet som ble gjort tittet vi på ett konkret prosjekt. Kalkylene her viste at dette skal være konkurransedyktig, sammenlignet med for eksempel en flytende produksjonsløsning, sier Nilsen.
Interessant andre steder
Oljedirektoratet kommenterer til Teknisk Ukeblad at selve tunnelkonseptet er interessant, men ikke for Lofoten og Vesterålen.
– Denne rapporten tar utgangspunkt i utbyggingsløsninger for det nordøstlige Norskehav. I disse områdene vil det foreligge alternative tekniske løsninger. I andre områder av verden, for eksempel utbygginger nær land i islagte områder, vil etter vår vurdering tunellalternativet kunne være langt mer interessant, sier Kalmar Ildstad, som hadde ansvaret for rapporten hos OD.
– Bør videreutvikles
Han peker videre på at OD generelt er opptatt av å stimulere til innovasjon og at det utvikles nye tekniske utbyggingsløsninger.
– Selv om OD for øyeblikket ikke ser områder på norsk sokkel der denne løsningen vil kunne konkurrere med konvensjonelle utbyggingsløsninger, innehar konseptet interessante delteknologier, deriblant fjernstyrt boring, som bør videreutvikles.
Til professor Ove Tobias Gudmestad, som reagerte på at han ikke var informert om konklusjonene i rapporten, sier Ildstad følgende:
– Rapporten er skrevet på bakgrunn av en forespørsel fra OED. Det er da opp til oppdragsgiver når og hvordan resultatene publiseres. OD kan ikke informere om resultater i forkant av oversendelse til OED/ endelig publisering.
Les også:
