50-åringen fra Kabelvåg kunne for så vidt like gjerne vært fisker eller drevet fiskebruk som faren. Han lærte tidlig å tjene penger.
- Lofotfisket var drømmen da jeg skar torsketunger på fars fiskebruk etter skoletid. Fem kroner kiloen og 12-14 kilo i timen. Jeg la meg opp penger som tungeskjærer. Da jeg gikk på reallinjen på Svolvær gymnas, kjøpte jeg et lite småbruk på Engeløya i Steigen. Et nordlandshus med et lite fjøs og ett måls tomt. Jeg hadde fått en ide om å bo på landet med katt og kaniner.
Etter artium ble Stensvold fisker. Først lofotfisker, så hardt arbeid på tråler i to år.
- Jeg var trålgast, en som jobber på dekk, tar imot fisken og bøter trålen. Vi fisket så langt borte som i Barentshavet og ved Newfoundland og kunne være ute i to måneder. Jeg har dermed samme bakgrunn som Kjell Inge Røkke, uten sammenligning for øvrig. Å tjene 10.000 kroner i måneden i 1975 var mye, det dobbelte av min gymnaslærers lønning. Så bestemte jeg meg for å ta en utdannelse isteden. Jeg var blitt interessert i teknologi generelt på reallinjen, og min far var også byggmester med en mindre entreprenørvirksomhet. Jeg hadde sommerjobb hos ham da kirken i Henningsvær ble bygget. Det var naturlig å dra til Trondheim, og der fikk jeg mange glade studentdager. Jeg kjørte også taxi der og ble godt kjent, sier Børre Stensvold til Våre Veger.
Stensvold valgte konstruksjonsfag, materialfag og havneutredning. Diplomoppgaven tok han i betongteknologi knyttet til byggingen av oljeplattformen Statfjord C i Stavanger. Tilbake i Lofoten var han rådgivende ingeniør i et konsulentfirma på Leknes før reiselysten igjen tok overhånd.
- Jeg fikk lyst til å se mer av verden, og Høyer Ellefsen i Oslo ville satse i Kina og USA. Det passet bra, syntes jeg. Men så ble det til at jeg søkte jobb som bruansvarlig ved Vegkontoret i Akershus. Litt rart, jeg hadde en forestilling om Vegvesenet som noe kjedelig. Gule biler, vegskraper og sand. Men etter at jeg begynte i etaten i 1985, har jeg trivdes veldig godt.
Det ble ti år i Akershus, Stensvold var blant annet prosjektleder for det nye bruforvaltningssystemet i Norge, Brutus, som ble tatt i bruk i 1996. Latvia ville også innføre systemet, det ble mange turer til Riga.
- Systemet forteller oss hva vi har av bruer og hvordan tilstanden er for den enkelte. Inspeksjoner avdekker tilstanden og behov for tiltak, drift og vedlikehold.
- Tilstanden er ikke den beste overalt?
- Det kan man trygt si. Vi skyver et betydelig vedlikeholdsetterslep over på neste generasjon. Det blir veldig dyrt og vanskelig å gjøre noe med etterslepet når forfallet går for langt. Det samlede etterslepet for vedlikehold av 16.550 bruer og fergeleier på våre riks- og fylkesveger er på 3,3 milliarder kroner. I Nasjonal Transportplan 2006-2015 satses det 140 millioner per år i tillegg til de ordinære midlene for å forhindre at etterslepet blir større. Dette demper problemene noe, men er selvsagt ikke tilfredsstillende. Vi snakker om forvaltning av noe som det ville ha kostet svimlende 74 milliarder å bygge nytt. Det er god økonomi å ta vare på slike verdier, men Norge ligger langt under OECDs anbefalte vedlikeholdsomfang. Det er positivt at det nå i motsetning til før blir mulig å bruke investeringsmidler til større reparasjoner på for eksempel betongbruer, sier Børre Stensvold.
- Vi har budsjettproblemer. På den annen side; hvis vi får nok penger, så har vi antakelig for mye. Det er utfordrende å øke effektiviteten, men vi kommer ikke bort fra at etterslepet er fordyrende. Et nytt toppstrøk på en stålbru i tide er selvsagt billigere enn å vente slik at man må sandblåse og male opp fem strøk på ny. Det er også kostbart å reparere korrosjonsskadet betong.
Etter ti nye bru-år som sjefingeniør i Vegdirektoratets brumiljø, tok han over lederstillingen som avdelingsdirektør i bruseksjonen etter Tore S. Ljunggren 1. mars. Han vil være en leder som motiverer andre til engasjement og innsats.
- Det må være fint og spennende å jobbe her. 95 prosent av kompetansen går jo ut døren her etter arbeidsdagen, det er min utfordring at brufolkene går ut med lyst til å komme tilbake neste dag. Jeg skal delta i beslutningsprosessene og nå målene gjennom andre. Jeg synes at jeg har startet bra. Stillingen var også utlyst eksternt, det var mange her som oppfordret meg til å søke. Det føltes bra, sier Stensvold, som ikke har fått større kontor etter forfremmelsen.
- Det er ikke som i gamle dager, nå er det flat lederstruktur som betyr mer ansvar for den enkelte. Brudirektøren på Helsfyr hadde stort kontor med forværelse. Der var det lett å se sin egen status i organisasjoen. Antallet vinduer på kontoret viste hvor høyt man var i hierarkiet, smiler Børre Stensvold og ser ut på Alnaelva fra sitt krypinn på Brynseng.
- Jeg savner Lofoten - fjellan, fesken og en skikkelig storm, tilføyer han.
Og når han snakker om slike savn, som han prøver å bøte på med ett eller helst to årlige besøk hos foreldrene i Kabelvåg og på familiens feriested der hvor Raftsundet er på sitt smaleste, er bostedet han har hatt i 22 år et noe besynderlig valg. Stensvold bor på Skedsmokorset, så nær skogkanten mot Romeriksåsen som mulig. Der bruker lofotingen adskillig fritid på å hugge ved og gå på ski. Han er for utålmodig til å drive med ferskvannsfiske. Slik kan det gå: Tungeskjæreren giftet seg med en byjente fra Lillestrøm, flyttet til et hus skogkanten og har tre barn i alderen 16 til 24.
- Du er satt til å lede et miljø som er nedbemannet og som skal nedbemannes ytterligere. Det er vel ikke særlig morsomt?
- Staben her er redusert fra 40 til 32, og vi skal ned til 27. Kjernen reduseres. På sikt kan kvaliteten bli dårligere. Et robust fagmiljø må sikres i samarbeid med regionene. Det er nå bestemt at alle regioner skal ha et brumiljø og at Region Vest og Region Midt skal ha spesialistoppgaver innen bruprosjektering. Jeg er litt bekymret for etterveksten, det er så viktig at vi beholder og videreutvikler kompetansen. Med nye kontraktsformer er det avgjørende å ha en faglig sterk nøytral instans. Gjennomsnittsalderen her er høy nå. Aldersprofilen varsler mange utskiftninger. Der har vi en utfordring. Det kan bli vanskelig å få erfarne brumedarbeidere når vi ikke kan konkurrere med de private på lønn.
For mange har det vært en ekstremopplevelse at de selv eller nære medarbeidere har måttet slutte for at vegetaten skal bli mer effektiv.
- Hvorfor er du så fascinert av bruer?
- Jeg har nettopp vært i Praha og Venezia. I Norge tenker vi på bruer som store konstruksjoner som forandrer verden. Lenger sør er mindre bruer samlingspunkt i byene. Men de fleste bruene her hjemme er jo også små - gjennomsnittet er 28 meters spenn - og har likevel stor betydning for lokalsamfunnene. Det er for meg fascinerende å se den nye Svinesundbrua, men også at en gangvegbru skaper trygghet for skolebarn. En liten gangkulvert kan gi mye trygghet og bedre framkommelighet, sier avdelingsdirektøren.
Nå er han faglig ansvarlig for mange store og spektakulære prosjekter, og også for noen svært luftige som prosjektet Brusymfonien, som kanskje blir realisert gjennom ny Romsbaksbru ved Narvik med nærmere1400 meters spennvidde. Og kanskje Hardangerbrua, en hengebru med samme spennvidde. Norges første senketunnel skal bygges under Bjørvika. To bruer på Lofast-forbindelsen, ny motorvegbru i Drammen og hengebrua over Fedafjorden er andre store løft. Det kommer flere trebruer etter ferske suksesser med dette materialet – også økonomisk.
- Store prosjekter som kalles luftige er kanskje ikke så luftige hvis vi ser oss tilbake. Luftige vegprosjekter blir realisert, viser det seg. Men det kan ta tid. Det blir mye å gjøre framover, mener Børre Stensvold.
