Meningsmålingene gir alt annet enn signaler om at Stoltenberg får mulighet til å danne ny regjering etter stortingsvalget neste høst. Dermed har «IT-minister» Heidi Grande Røys mest sannsynlig et drøyt år på å komme i mål med alt hun har satt seg fore å få til. Og på papiret skal brorparten av den digitale fornyingen av offentlig sektor være på plass i løpet av 2009.
Begynner du å få dårlig tid?
– Nei, 2009 er jo ingen absolutt frist, og det er ikke sikkert at vi ikke fortsetter i regjering, da!
Grande Røys sitter rakrygget, men samtidig avslappet ved møtebordet på sitt kontor i fjerde etasje. Ingen mørke ringer under øynene etter tre år med tidvis lange og harde arbeidsdager i statsrådsjobben. Tvert imot en frisk 41-åring med mengder av engasjement. Det må være treningen. Har hun anledning til å løpe eller sykle, benytter hun seg av den!
– Fritid er det minimalt med i denne jobben. Det blir stort sett deler av en helg, og da blir det trening, i tillegg til samvær med samboeren min, venner og familie.
Samboeren er selveste kommuneoverlegen hjemme i Flora kommune, ytterst i Sogn og Fjordane. Han heter Jan Helge Dale og er også en smule politisk engasjert, som leder av Flora Arbeiderparti.
– Han er kjekk å ha, både som trøst og som den som gir meg et spark for å ta de rette beslutningene.
Panikk?
Ett år igjen. Ifølge planene skal Kommune-Norge og statens mange etater være på plass med 24-timers tjeneste på nett og digitale arkiver i 2009. Anbud og innkjøp skal i hovedsak foregå over nettet. Dette gir rimeligere kostnader til administrasjon og dermed mer penger til konkrete tjenester, som bemanning av sykehjem og raskere byggesaksbehandling. Men mye har tatt langt lengre tid enn beregnet.
Ingen panikk å spore.
– Dette er jo frister som ble satt i eNorge-planen av min forgjenger i 2005, og 2009 er som nevnt ingen endelig deadline. Men mye er allerede ferdig, som full bredbåndsdekning. Og vi er godt i gang med innføring av åpne standardformater i det offentlige for at publikum ikke skal være avhengige av lisensiert programvare.
Statsråden setter status for det ene prosjektet etter det andre, og legger ikke så veldig skjul på de områdene som står i stampe. Ganske åpen i hele sin væremåte. Derfor fikk hun rikelig med omtale da hun i sommer forsvarte at regjeringen ville holde hemmelig hvem som drev lobbyvirksomhet mot myndighetene.
Magefølelse
– Jeg må innrømme at dette gikk på tvers av min magefølelse. SV står jo for åpenhet. På den annen side var dette snakk om et register, og hvor praktisk er det å skulle registrere en henvendelse fra en interessepart som griper tak i deg underveis på Gardermoen? Nå var ikke denne saken avklart i Soria Moria-erklæringen, og SV må jobbe videre med en løsning i Soria Moria 2.
Hun setter unektelig pris på at hun faktisk fikk spalteplass i dagspressen.
– IT og digitale problemstillinger i offentlig sektor er ikke det tabloidene tenner mest på. Så jeg er faktisk takknemlig for at Høyres Trond Helleland utfordret meg med en interpellasjon om fremdriften i spørsmålet om elektronisk identifikasjon, eID.
Flaskehals
Denne teknologien er flaskehalsen som bremser en potensiell trafikkflom på offentlige nettjenester. I flere år har staten jobbet med en samlet løsning for sikker identifisering av borgerne på internett, og en sikker form for elektronisk signering av digitale dokumenter. Dette må på plass for at du skal kunne få en fullstendig papirløs saksbehandling. Men det har trukket ut i tid, og nå er det ingen som våger å antyde når eID for det offentlige er klart. Siste utvikling er at Direktoratet for fornying og IKT jobber med å finne en løsning.
Helleland kom med ramsalt kritikk av Grande Røys og tregheten i hennes departement i denne saken. Hun kvitterte med en midlertidig innloggingsløsning ved hjelp av pinkodene på skatteseddelen. Inni seg var hun hoppende glad for endelig å ha fått litt allmenn debatt om en av sine hjertesaker.
Barnehagemetoder
Grande Røys har tatt kreative metoder i bruk for å få regjeringskollegene til å forstå hvorfor eID må på plass. Hun gjorde nytte av erfaringer fra barnehagen, der konkrete eksempler ofte var den enkleste måten å forklare ting på.
– Jeg samlet sammen alle duppedingser jeg hadde for betaling og signering og tømte dem ut på bordet. Dermed fikk de andre se alle de ulike løsningene vi må forholde oss til, som kortleser fra Buypass, kodegenerator fra BankID, bankkort med pinkoder og lapper med pinkoder fra skatteetaten. Det virket!
Men ut av regjeringskvartalet og videre til Stortinget har hun ikke hatt det største gjennomslaget. Ved juletider i 2006 la hun frem en egen stortingsmelding om IKT, «Eit informasjonssamfunn for alle», og varslet i en pressemelding at «Det er på tide å skape eit breitt og samla offentleg ordskifte om IKT».
Labert på tinget
Det ble ikke den helt store ordvekslingen på Løvebakken eller krigstyper i tabloidene.
Blant de mer uforglemmelige replikkene blant de folkevalgte da Stortinget diskuterte meldingen, var «Jeg har hørt om noe som heter ADSL».
Så er heller ikke Heidi Grande Røys imponert over debattnivået.
– De har mye å gå på i Stortinget. Det er flere der som burde være opptatt av IT-politikk.
Noe hun selv har lært seg til. Da hun etter litt nøling takket ja til taburetten for snart tre år siden, gikk hun på nett for å finne ut hva daværende Moderniseringsdepartementet drev med...
– Hva gjelder IT, ble jeg litt roligere av å få inn en politisk rådgiver med IT-kompetanse. Fagterminologien måtte jeg lære meg, men den kan jeg ikke bruke mye i politikken. Her er utfordringen å formidle de samfunnspolitiske konsekvensene av å ta i bruk informasjonsteknologi.
– Men du har slitt med å nå frem med dine saker også i regjeringen. Hvordan opplever du budsjettkampen når du må slåss mot de tradisjonelt tunge taburettene, som helse og samferdsel?
– Det er tøft, men forholdene er ikke verre for oss i FAD enn i de andre departementene. Det gjelder å forsvare våre ting med nebb og klør og grundig argumentasjon. Kampen for mine hjertesaker står like mye i SV som internt i regjeringen.
– Og hvordan fikk du politisk engasjement for dette partiet?
– Storesøsteren min var med i SV, og hun var det store forbildet. I tillegg var det den urettferdige studiefinansieringen og stipendordningen som jeg opplevde som borteboer i gymnastiden.
Og i mer moden alder syns hun Bill Gates har fått urettferdig mye makt. I hennes periode har det kommet mange innspill til fordel for de mange små leverandører av åpne dataløsninger.
– Hvorfor hater du Microsoft?
– Jeg gjør jo ikke det! Men selskapet har hatt det altfor enkelt i forhold til konkurranse. De leverer gode produkter, og folk er fornøyde. Det er ikke snakk om å sable ned Microsoft, men å gi de store litt mer konkurranse. Og Microsoft har jo svart med å tilpasse seg blant annet åpne standardformater.
– Kritikere mener det er helt tullete av statlige myndigheter å blande seg inn i markedsforholdene på denne måten.
– Da har de ikke fulgt med. Også EU-kommisjonen jobber med å gi slike selskaper økt konkurranse.
Grått papir
Om de norske representantene for Gates & co. skulle føle litt motstand hos sittende politiske myndigheter, kan de trøste seg med at motstanden ytes av en leder som vet hva det innebærer – både faglig og fysisk.
Det minst inspirerende er visst å måtte stå skolerett for regjeringskollegiet.
– Jo da, jeg har opplevd å bli avvist på grått papir, som det heter. Da har jeg lagt frem en sak som rett og slett ikke har vært godt nok forberedt. Man lærer av sånt. Og det er litt lettere når du vet at Jens Stoltenberg selv har opplevd å bli sendt på dør på den måten.
Hvilke saker hun har tråkket feil i, vil hun ikke ut med.
Blåste av veien
Og motstand var en del av hverdagen da hun vokste opp i Kalvåg. Å bo ytterst i havgapet betyr nærkontakt med naturkreftene.
– Skoleveien var drøyt to kilometer i værhardt klima. Stort sett kuling og regn midt imot. Vi syklet, ingen i min familie hadde bil. Og det var svært uvanlig å kjøre unger til skolen på den tiden. Jeg har blåst av veien på vei til skolen! Sånn er det å vokse opp i havgapet...
