Da ABB i fjor bemannet opp sitt store 100 millioner dollar-prosjekt «Subsea Power» med Statoil, var det få som leet på øyenbrynet over at en ung kvinne i midten av trettiårene fikk ansvaret for et av delprosjektene i denne prestisjesatsingen. Paula Doyle (36) hadde da allerede gjort seg bemerket med en faglig kometkarriere i ABB og Siemens gjennom ti år, og tidligere medarbeidere og samarbeidspartnere – både eldre og yngre – er fulle av lovord om en av ABB Norges eksperter på kommunikasjonsteknologi.
– Hun er en av de aller beste i Norge til å skjønne hvilke muligheter man har ved å utvikle kommunikasjonsteknologien i et industrielt system, sier en tidligere kollega, en eldre herre som insisterer på å være anonym.
En annen, litt mindre politisk korrekt, sier: – Gjennom 40 år i bransjen, er hun den kvinnen jeg har møtt som kan måle seg med de aller beste mannfolkene i fullt ut å forstå trådløs kommunikasjonsteknologi. Jeg håper hun aldri blir dratt ut av sitt faglige arbeid, og dyttet inn i administrative lederstillinger.
– Jeg var ikke i et øyeblikks tvil om at jeg ville ta denne utfordringen. Du skal forholde deg til et budsjett, en framdriftsplan, et mål og behandle medarbeiderne på en fornuftig måte, sier hun selv.
Store dyp
Det hviler et stort ansvar på den irske kvinnens unge skuldre. «Subsea Power» er et såkalt Joint Industry Program (JIT), der ABB på oppdrag fra Statoil skal utvikle og verifisere nødvendig teknologi for å realisere oljeselskapets visjon om å flytte alt som i dag foregår på en plattform, ned på sjøbunnen. Dette er en dyd av nødvendighet i det neste spranget ned på de virkelig store dybdene. Vi snakker da om dyp ned til 3000 meter, hele 600 kilometer fra land, med kraftbehov på opptil 100 megawatt.
– De største utfordringene ved dette prosjektet er knyttet til at teknologien skal være ett hundre prosent pålitelig, ha null nedetid og tåle trykket og det ekstremt tøffe miljøet der nede på havbunnen, sier Paula Doyle.
Prosjektet er et femårsprogram som skal utvikle storskala pumpeanlegg og gasskompresjon. I tillegg til den norske sokkelen, er dette teknologi som vil forlenge levetiden til felt og gjøre det økonomisk mulig å utnytte nye felt også i Mexicogolfen og andre felt på ekstreme dyp.
– I ABB har vi et godt nettverk av ressurspersoner over hele verden å støtte oss på, og å ha ansvar for et prosjekt er i prinsippet enkelt.
Les: Samler kreftene for undervanns-produksjon
Enkel
Det høres så enkelt ut når hun sier det, at man kunne forledes til å tro at det er sant. «Enkel» var også fellestrekket i svarene da Automatisering tok en liten ringerunde til anonyme nåværende og tidligere kollegaer for å få dem til å beskrive henne som menneske og fagperson. Ikke «enkel» som i «enfoldig», men snarere «enkel å forholde seg til». Vi forsøkte forgjeves å fiske etter litt «mørke sider», som irsk temperament, humørsvingninger eller annet salt i personligheten.
– Min beste side er åpenbart at jeg har veldig hyggelige kollegaer, ler hun når vi forteller om vår mislykkete fisketur etter «sure sild». Den timen Automatisering fikk audiens i hennes og ektemannens nye arkitekttegnete funkisvilla på Nordstrand avdekket heller ingen åpenbare, skarpe personlighetstrekk ut over det vennlige og åpent imøtekommende.
– Jeg tror jeg har lett for å slippe mennesker innpå meg, bekrefter hun. Kanskje var det en god egenskap å ha, da hun i 2005, som 26-åring med en fersk doktorgrad fra det store tekniske universitetet i irske Limerick søkte jobb i ABB Norge første gang.
– Som mange andre irer, ville jeg forsøke lykken i utlandet. Jeg kjente ingen i Norge, og visste bare om vikinger og kulda, sier hun. Som irer flest, er hun bevisst sin «viking heritage». Likevel var det ikke helt en følelse av «å komme hjem», som andre har beskrevet spranget fra Irland til Norge.
– På gata og i butikker er nordmenn generelt ganske reserverte. Men på jobben, og i sosiale sammenhenger, er det liten forskjell på oss, mener hun.
Første ingeniør
For å ta det kortfattet og kronologisk: Paula Doyle ble født inn i en familie med far som lærer og mor som fotlege, og etter hvert en lillebror som fulgte Paulas vei inn i ingeniørfagene. Hun har også to søstre.
Paula gikk på en pikeskole, det irske samfunnet er en anelse mer katolsk og kjønnssegregert enn det norske. Hennes åpenbare evner, interesse og ikke minst talent for realfag fikk henne etter hvert inn på et tilbud med tilleggsundervisning i disse fagene på en annen skole.
– Jeg aner ikke hvor interessen for realfag og ingeniørfag egentlig kom fra. Jeg har ingen i familien eller den nære omgangskretsen som kunne være et forbilde. Men jeg ble veldig fascinert av familiens Atari ST da den kom i hus og lærte meg raskt å programmere i basic.
Paula forteller at fascinasjonen for kommunikasjonsteknologi ble tent allerede den gang. Det førte henne inn på et spor som hun fremdeles følger i dag.
– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle studere computer engineering på universitetet. Jeg ble helt betatt av kompleksiteten i systemene og mulighetene for menneskelig innovasjon.
Les også: Profilintervju med Margrethe Hauge
Søkte seg ut
Etter en doktorgrad til toppkarakter om «Distributed Transducers in a Time-Triggered Industrial Ethernet Environment» i 2005, begynte hun å søke jobber i Europa. At hun havnet i akkurat Norge var en tilfeldighet. ABB Norge hadde utlyst en interessant stilling som prosjektleder i et annet JIT-prosjekt med Statoil. Dette var et langsiktig prosjekt der målet var å utvikle bruk av trådløs kommunikasjon på flere områder innen olje- og gassproduksjonen.
– Jeg fikk lede et internasjonalt team med industriforskere og akademikere, og jeg erfarte at jeg trives veldig godt i slike samarbeidsprosjekter. Vi er tett på kunden, som hele tiden gir oss innspill og tilbakemeldinger om det vi utvikler. Og med et stort og kompetent nettverk i ryggen i ABB, er vi sikret at selv store prosjekter får den støtten og oppfølgingen det trenger.
Nettverket i ABB er åpenbart brukbart til mer enn bare prosjektstøtte. Her møtte hun også kybernetikeren Erik, som er medskyldig i at Paula nå er inne i sin andre mammaperm.
– Jeg er snart tilbake i jobb, forsikrer hun.
Nærmere industrien
I 2010 ebbet FoU-prosjektet i ABB ut, og Paula benyttet anledningen til å se seg om etter en mulighet for å «få mer skitt under neglene». Siemens trengte en person som kunne bygge opp og styre en organisasjon og «Center of excellence» som skulle betjene deres kunder i Midtøsten med deres Profibus- og Profinet-løsninger, og hun fikk anledningen til å tre ut av rollen som forsker og komme litt nærmere «gølvet» hos industrikundene.
– Det ble en veldig interessant og nyttig periode, der jeg kom industriens behov og deres rammebetingelser enda nærmere inn på livet. Det har vært veldig nyttig for meg i den rollen jeg nå er gått inn i, sier hun.
Også Erik fikk seg en ny post i området for ABB, og paret flyttet til Dubai i De forente arabiske emirater i 2010. Her ble også eldstejenta Aoife født i 2013. Navnet uttales
– Vi flyttet tilbake fordi vi ville etablere oss som en familie i Norge, og komme nærmere slektningene. Mine venner i Irland tror meg nesten ikke når jeg forteller om hvor gode betingelser man har som foreldre i Norge, både fra staten og fra arbeidsgiverne. Her går det virkelig an både å være gode foreldre og utvikle interessante karrierer for begge foreldrene.
Tilbake til forskningen
Det var altså et nytt Statoil-prosjekt og forskningen som fikk lokket Paula Doyle tilbake til ABB, mens ektemannen Erik gikk motsatt vei, fra ABB til Siemens. Om Statoil-prosjektet vil Paula ikke si mer enn det som allerede er offentliggjort i pressemeldinger.
– Det er mye vi ikke kan gå ut med offentlig ennå. Dette er et svært stort prosjekt som er veldig viktig for både ABB og Statoil, sier hun. Om fem år, når prosjektet sluttføres, kan selskapet kommersialisere løsningene og tilby dem for andre dyphavsoperatører.
Hun forteller at det meste de skal implementere i løsningen er ferdig på tegnebrettet. Nå skal det testes, testes, testes, kalibreres, verifiseres og testes igjen. Det er ikke rom for feil når utstyret skal «gå live», å bytte komponenter på 3000 meters dyp er ekstremt dyrt. Sikkerheten må også være på topp. Det skal rett og slett ikke gå an å hacke seg inn på kontroll-/styresystemet.
– Security er ikke min ekspertise, men ABB har noen av verdens beste folk på området. Så det skal vi klare å håndtere, forsikrer Doyle.
