I august var man omsider i gang med det fysiske arbeidet etter en forhistorie som startet midt på 80-tallet. Nå kan man høre at det skjer noe, det pigges og bores på Sørenga og i Ekebergtunnelen. Om ikke så veldig lenge går 90 prosent av dagens E18-trafikk gjennom Oslo under vann i Bjørvikatunnelen og den mye omtalte senketunnelen. Sommeren 2012 er alt det andre som skal forvandle en hel bydel ferdig.
- Vi skal bidra til at havnen gis tilbake til byen. Det samme skjer i alle storbyer ved sjøen, at kaiplass frigjøres på grunn av effektiv lasting og lossing av containere. 40 milliarder kroner til byutvikling i et område like stort som Hamar sentrum og fem ganger større enn Aker brygge. Det er enormt motiverende å få være med på noe så stort. Nytt vegnett under vann, i dagen, over bruer og i nye bygater er et middel til å nå et stort mål for Oslo. Det dreier seg om noe langt større enn et vegprosjekt.
I løpet av sju år skal prosjektleder Svein Røed ha svidd av 4,5 milliarder kroner. Forarbeidet med regulering, byggeplan og anbud er over. Vegprosjektet blir dyrere enn operaen som nå tar form på nabotomten. Røed og hans 22 medarbeidere på anleggskontoret på Paulsenkaia har orkesterplass.
- Det skal bli flott alt sammen her nede. Dette dreier seg om veldig mye mer enn en senketunnel på under kilometeren. Det er denne som har fått mest fokusering, men det er vel så store utfordringer på land. Vegtrafikken og togene skal gå som normalt. Vi må bygge store provisorier for å få det til. Det blir et puslespill, bygging litt her og litt der. Definitivt noe annet enn å bygge en ny veg ute i skogen, sier Svein Røed til Våre Veger.
Bortsett fra til sammen ett år som leder av byggherreseksjonen i Statens Vegvesen Oslo og ett år som utbyggingssjef samme sted har 48-åringen arbeidet med prosjekter hele livet. Å være utbyggingssjef i Oslo ble for statisk for ham. For mye budsjett, administrasjon og personal. For lite fag og action. Røed liker å leve i nuet, lar seg spise opp av hvert prosjekt. Når ett er ferdig, begynner noe nytt et annet sted. Som faren og bestefaren har han flyttet mye på seg.
- Det har vært gruvefolk på farssiden i minst 200 år. Bestefar var stiger i sølvgruvene på Kongsberg, så ble det svovelkisgruven på Stord, og far vokste opp i Sulitjelma. Selv er jeg født på Karmøy ved kobberkisgruven på Visnes, som skaffet kobberet til frihetsstatuen i New York. Familien flyttet til Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Far var gruveingeniør på Norsk Olivin der jeg hadde noen sommerjobber. Nå er foreldrene mine pensjonister i Sandefjord, og jeg har bodd i Oslo siden 1979.
Etter Ingeniørhøyskolen i Ålesund og en mastergrad i England drev Svein Røed med vannforsyning i Tanzania i tre-fire år. Han hadde også et opphold i Pakistan for Verdensbanken der han arbeidet med avfallsbehandling. Så ble det Oslo, samboer og to gutter som nå er 12 og 14 år gamle. Lang veg til noen prosjekter på fjellet og offshore. Men så ble det kort veg, sykkelavstand. Han var blant annet innleid konsulent til prosjektering av ombyggingen av Sinsen/Storo-komplekset. Da stillingen som byggeleder ble ledig i 1993, ble han bedt om å begynne i Vegvesenet. Røed søkte.
- Det har jeg ikke angret på. Det har vært en enorm økning i vegaktivitetene på Østlandet. Byggherremiljøet i Region Øst har vært skjermet under omorganiseringen. Man kan jo ikke slanke en stab når aktiviteten er blitt mer enn fordoblet. Før Svein Røed nylig havnet i Bjørvika, hadde han flere store utfordringer som prosjektleder: Nytt kryss ved Radiumhospitalet, Tåsen/Ullevål-tunnelen og rehabiliteringen av Granfosstunnelen. Sistnevnte prosjekt gikk som kjent ikke bra, 100 millioner kroner måtte til for å få tunnelen i orden.
- De prøvde et nytt konsept med et hvelv av glassfiberbuer og aluminium- og stålplater, og det holdt ikke. Sug og trykkrefter fra trafikken skapte bevegelser. Men vi må akseptere noen feil av og til hvis vi skal komme videre. Som oftest fungerer nye løsninger godt.
- Redd for en flause i Bjørvikaprosjektet?
- Nei. Sikkerheten har svært høy prioritet. Den seks-felts brede motorvegen dimensjoneres for påkjørsel av et 70.000 tonns cruiseskip. Det er jo mulig å miste propellen ved Rivierkaia og sige videre inn til senketunnelen. Den skal tåle dette. Det er bygget mange senketunneler utenlands siden Tingstadtunnelen i Göteborg var ferdig i 1964, og mange før denne også. Men dette er den første i Norge. Det er stor internasjonal interesse for totalprosjektet, det kommer mange henvendelser og spørsmål fra utenlandsk fagpresse, og vi har mange besøk. Besøkende fra andre land er ofte imponert av den politiske viljen og evnen som ligger til grunn for den store vegutbyggingen i Oslo siden bomringen ble etablert i 1990. I andre storbyer brukes det ikke sjelden veldig lang tid for å nå målet, en hovedstad nær vannet.
Interessen er heldigvis også veldig stor lokalt i Oslo. Politikere, velforeninger, Lions, Rotary og faglige fora kommer på besøk og får informasjon. Andre vegfolk er også opptatt av dette og vil se. I dag har jeg hatt besøk av to byplanleggere fra Tromsø og 40 fra Nordisk Vegteknisk Forening før du kom, sier Svein Røed.
- Det blir mer besøk jo lenger prosjektet kommer. En informasjonsmedarbeider skal avlaste, og vi bygger nå opp et informasjonssenter med permanent utstilling. Jeg har oppfordret vegfolk til å holde møtene sine her og få prosjektinformasjon i tillegg. Noen har allerede gjort det.
- Hva gjør du etter sommeren 2012?
- Jeg tenker aldri på slikt før mot slutten av et prosjekt, og dette skal jo vare en stund. Jeg føler meg litt som en anleggsslusk. I 2012 er jeg 55 år, vi får se.
Svein Røed sykler ofte til og fra jobben og har åtte kilometer med oppoverbakke hjem til Grefsen der hobbyen er å snekre og flikke på huset som ble bygget i 1912. Han har bodd der i 12 år, lenger har han aldri bodd samme sted. Kona er sykepleier og kan lappe ham sammen etter terrengsykling med eldstesønnen i Marka.
- Men nå vil han ikke ha meg med lenger. Han skal bli best. Det går for tregt for ham, jeg er ikke dristig nok nedover, så jeg får nøye meg med turer alene og å følge yngstemann til skytetreninger.
