Han ble professor i en alder av 30 år, og er den desidert mest siterte på Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU. På Google scholar kommer det frem at Thor Inge Fossens artikler er sitert av andre forskere 14 469 ganger. Det er et svært høyt tall.
– Ja, det er jo det. Jeg får mye gode kommentarer fra studenter verden rundt. Det er min første bok som skaffer de fleste sitatene, studentene sier den er lettlest.
Har satt standarden
Den boken, Guidance and control of ocean vehicles, tar for seg marin regulering og var den første i sitt slag. Der presenterte Fossen en modell som er blitt standardmodellen når bevegelsene til skip, rigger, undervannsfartøy og annet maritimt utstyr skal simuleres og modelleres. Blant kybernetikere kjent som Fossen’s ocean vehicle models.
Det var først da han begynte på sin doktorgrad at Fossen begynte med kybernetikk. Utdannelsen hans, fra NTNU, var innen robotteknikk.
– Grunnen til at modellen slo så godt an er at den ligner på modeller for roboter. Jeg ville gjøre det samme for maritime farkoster.
Les: Profilintervju med Håvard Devold
Internasjonal pris
I høst ble han utnevnt til IEEE Fellow for boken og modellen som der ble presentert, en æresbevisning som henger høyt. IEEE er The Institute of Electrical and Electronics Engineers. Kun to nordmenn, professor Jens Glad Balchen og professor Tore Undeland, har mottatt denne utnevnelsen tidligere.
– Dette er en av verdens mest prestisjefulle utmerkelser innen vårt fagfelt, skriver instituttleder Morten Breivik i en e-post.
Les også: Forsker på tankestyring
Revolusjon i gang
Fossen og hans kolleger har tett samarbeid med norsk industri innen en rekke felt. Han mener at det nå er en liten industriell revolusjon på gang og advarer de som ikke følger med.
– Nå går utviklingen fra automatisering til stadig mer autonome systemer. Men det er jo fortsatt industribedrifter der ute som ikke engang har begynt å automatisere. Vi har et voldsomt fokus på å gjøre automatiserte systemer mer og mer autonome.
Havbruk gir industriell revolusjon
Han trekker frem havbruk som et vekstområde. Produksjonen skal økes – det finnes rapporter som anslår femdobling fra 2010-nivå. Fossen tror både forskere og automatiseringsbransjen kan bidra til denne veksten.
– Vi skal telle, måle, fôre og vaksinere fisk. Alt dette må automatiseres, det er en liten industriell revolusjon på gang. Det er behov for robotisert verktøy, undervannsfartøyer, intelligente verktøy, estimatorer, sensorer og målesystemer.
Han mener autonome skip kan realiseres om forholdsvis kort tid. Det største hinderet er, ifølge Fossen, ikke teknologi, men regelverk og forskrifter som krever menneskelig tilstedeværelse. Han ser korte, faste strekninger som mest interessant, men likevel tror Fossen at fartøyer som skal fungere i mer øde områder vil komme først. Der er det mindre de kan kollidere med, og konsekvensene av feil blir ikke alvorlige. Undervannsfartøyer kan være interessant, også der er det lav fare for kollisjon, samtidig som det er både kostbart og risikofylt å bruke dykkere.
Les: Oppdrettsnæringen ber om automatiserte løsninger
Vil lage autonom drone
– Så er vi i samtaler med et oljeselskap. De benytter i dag bemannete helikoptre til daglig overvåking av is i installasjoner utenfor Canadas kyst. Det er uhyre viktig for dem å vite hvor raskt og i hvilken retning isfjell flytter seg for å kunne tilkalle isbrytere i tide. Kostnadene ved disse operasjonene er store, og droner vil kunne gjøre jobben.
Om samtalene fører frem til et prosjekt, får Fossen og hans studenter noe å bryne seg på. Dronen må først fly 50 km ut til områdene med is, så skal isen kartlegges før dronen vender hjem igjen. Dette skal så skje dag etter dag, med minimal tid til vedlikehold av utstyret.
– Det kan bli et prosjekt. Vi skal få det til, sier en åpenbart lysten og ivrig professor.
Kybernetikk til alle
– Jeg tror fagområdet vil vokse voldsomt. Kybernetikk finnes i alle ingeniørfag. Det bør være et grunnkurs i kybernetikk som alle ferske ingeniørstudenter må gjennom, som matte og datateknikk i dag. Det viktigste for en ingeniør er å forstå tid og frekvens i dynamiske systemer. Hvis du ikke forstår det, så er du ikke ingeniør. Derfor er det viktig å få det inn som grunnkurs.
Men det er mange som er entusiastiske på eget fags vegne, og studieplanene er allerede tettpakket. Fossen har tatt det opp internt, men lanserer nå forslaget offentlig for første gang.
– Universitetet i Linköping har gjort det. Næringslivet er enig i behovet, vi har diskutert det. Vi kan ikke lenger sitte i våre tradisjonelle faglige bokser. Vi må alle tenke system og se hva andre fagområder kan bidra med.
Selv om entusiasmen for faget er høy, selv til ivrig professor å være, kan ikke Fossen på noen som helst måte karakteriseres som en nerd. Til det er han altfor utadvendt og åpen om eget fag.
Filosofi og livsstil
– Vi gir jo ikke studentene bare en tittel. Vi gir dem en livsstil. Man må kunne se tilbakekoblinger overalt, det er en filosofi.
Det er nå, som nyutdannet var han mer tilbakeholden på kybernetikkens vegne. Ute på byen med venner, fant han raskt ut at det ikke var en suksessformel å presentere seg som vitenskapelig assistent innen teknisk kybernetikk. Han valgte i stedet å presentere seg som arbeidsledig, forteller troverdige kilder.
– He, he. Det er jo lenge siden. Ute på byen viste det seg å være en fordel å være arbeidsledig for å unngå lange diskusjoner.
Nå har han selv studenter under sine vinger, både masterstudenter og doktorander. I dag er det 18 ingeniører med doktorgrad i sentrale posisjoner i norsk næringsliv som har hatt Fossen som veileder, og 10 stipendiater som nå forbereder seg mot avhandling og disputas.
Les om: Industrien og NTNU samler kreftene for undervanns-produksjon
Jobber ingenting
Da er det naturlig å stille spørsmålet om alle ti får den oppfølging de bør. I tillegg skal han undervise, han skal drive egen forskning og han publiserer artikler jevnt og trutt i et antall som vil gjøre mang en forsker grønn av misunnelse. Arbeidsdagene må bli lange.
– Ifølge kona jobber jeg ingenting i forhold da jeg var ung. Da var det lange dager. Nå bruker jeg teknologi til ikke å bli stresset. Jeg kan ta veiledningsmøter med studenter fra hytta, via Skype. Jeg jobber mye fra hytta, det føles ikke som jobb. Det er bare gøy.
– Jeg har en plan
Så har han adoptert stilen til Egon Olsen for å få det hele til å gå rundt. Med større suksess enn den aldrende kjeltringen hadde med sine planer om å åpne pengeskap fra Franz Jäger.
– Jeg har alltid en plan. Jeg er ekstremt godt organisert. Det er, uansett fagområde, det aller viktigste. Når du er organisert, betyr det at du har en plan. Siden jeg har en plan, overholder jeg alltid tidsfrister, og på den måten unngår jeg stress.
For NTNU er det viktig å ha et tett samarbeid med industrien, så også for institutt for teknisk kybernetikk. Der bruker de doktorgradsstipendiatene bevisst.
– Vi har lagt vekt på en kombinasjon av teori og praksis. Vi ønsker å bidra til at det utvikles nye løsninger og produkter for industrien, og vi forsøker å bidra til nyskaping og spin-offs. Samarbeidet med industrien organiseres ofte som små prosjekter. Der kan studentene være med å løse et problem, og det blir en fin kombinasjon av teori og praksis. For doktorandene er det ikke uvanlig at det ender med to rapporter, en teoretisk avhandling og en intern rapport for selskapet.
Gründerkurs
Studentene tilbys kurs i gründervirksomhet, og Fossen forteller at han rett som det er får besøk på kontoret av studenter som ønsker å diskutere mulighetene for å kommersialisere et eller annet. Nå er det havbruk som er i vinden, og Institutt for teknisk kybernetikk tilbyr studentene eget kurs i havbrukskybernetikk.
– Den generasjonen som er studenter nå har gründere i seg. Det er nytt at studentene vil snakke om hvordan de kan stifte selskaper. I AMOS, Senter for autonome marine operasjoner og systemer, har vi som mål å skape ti nye selskaper i 10-årsperioden dette senteret for fremragende forskning skal være aktivt. Så langt er det stiftet fire, så vi ligger foran skjemaet.
Selv har han gründererfaring sammen med tre professorkolleger ved NTNU stiftet han i 2002 selskapet Marine Cybernetics, som går godt den dag i dag. Fossen er nå helt ute, selskapet er solgt til DNV GL.
Vil starte nytt
Nå funderer han på å dra i gang noe nytt.
– Jeg lurer jo hele tiden på å starte noe. Fiskeri og havbruk er veldig aktuelt. Jeg har en sønn som nå holder på med en mastergrad i simulering og visualisering ved NTNU i Ålesund. Det kan jo hende at vi finner på noe sammen. Jeg har alltid likt å jobbe med ungdom. Å trene opp uslepne diamanter er min jobb. Så blir vi utfordret av ungdommen, det er sunt.
