– Det er mye vi ikke vet om tunnelbranner, på tross av at Norge er et land med høy tunneltetthet, sier professor i brannteknikk ved Høgskolen i Haugesund, Torgrim Log.
Prosjektleder for anlegget, Torbjørn Tollefsen , sier det primære er å få gjennomført realistiske øvelser både for redningsmannskaper og alle som bruker tunneler. Dessuten er det et stort behov for å teste og utvikle forebyggende utstyr, bygningsmaterialer og slukkesystemer.
Tilbud til flere
I tillegg til brannmannskaper og røykdykkere vil andre tunnelbrukere få tilbud om å øve i tunnelen. Blant disse er busselskaper, tanktransport, taxi, sporveier, tunnelbaner og jernbaner. Redningspersonell som blir tilkalt ved større ulykker og brann i tunneler, kan også benytte tunnelen som øvelsesobjekt.
På denne måten skal sjåfører for person- og godstrafikk få praktisk erfaring med tunnelbranner og andre ulykker. Dermed blir det lettere å evakuere passasjerer i en virkelig nødssituasjon. De blir trenet til å reagere raskere på eventuelle farer i tunneler, og lærer hvordan disse best kan takles. Eksempler på utfordringer er vanskelig kommunikasjon, høy temperatur, røyk, dårlig sikt og problemer under masseevakuering.
Forskning
Redningspersonellet får mulighet til å trene på å frigjøre og evakuere personer fra biler og tog, takle branner, delta i skadestedsledelse, erfare problemene med lange innsatsveier, høyspent strøm og begrensninger for materiell og utstyr i en situasjon som samtidig er både kaotisk og uoversiktlig.
For at fremtidige tunneler skal bli sikrere er det viktig å vise frem både eksisterende og nytt utstyr og materiell fra inn- og utland. I samarbeid med Høgskolen i Haugesund skal tunnelen benyttes til forskningsformål.
Evakueringssystem
Et norskutviklet, patentert evakueringssystem for tunneler er allerede montert for testing i den nye tunnelen. Oppfinner er Svein I. Haaland, SIHCon Survival System.
Han presiserer at systemet er under utvikling. Det er et automatisk system som trer i funksjon straks en brann oppstår. Da tennes nødlys, og vanntåke sikrer pusteluft og fortrenger røykgassene langs fortauet, slik at det blir mulig for gående å komme seg ut i friluft. I tillegg ledes vanntåke fra fortauet inn mot midten av tunnelen for å dempe og begrense brannutviklingen.
Oppbyggingen er enkel. Trykkluft- og vannledninger er bygget frostsikkert inn i fortauet. Gjennom dyser skal vanntåken blåses opp og inn mot tunnelveggen. Der skal en spoiler snu vanntåkestrømmen nedover, og slik etableres en rømningsvei med en viss mengde pusteluft, selvlysende markering og rekkverk.
Haaland legger opp til at fullskalatester skal skje i kraftverksbransjen og noen i prøverøret på Hobøl. Han samarbeider med Opplandske Rørsystemer AS på Vinstra. I tillegg er professor Torgrim Log ved Høgskolen i Haugesund og ressurser fra ICG-miljøet i Trondheim med i utviklingsarbeidet.
Tunnelfrykt
Hver fjerde nordmann frykter tunneler, viser en undersøkelse Norsk Gallup har utført for If Skadeforsikring. Brann og møtende yrkestrafikk fryktes mest. Mange tviler på at redningsoperasjoner vil fungere bra ved eventuelle tunnelulykker.
Over 200 mennesker har omkommet i tunnelulykker i Europa de siste to årene. Leder ved If Sikkerhetssenter, Nils Erik Saugstad, frykter at Norge vil oppleve økende antall tunnelulykker – og at de blir mer alvorlige. Grunnen er stadig flere og lengre tunneler.
