.jpg){kind=small}
Mandag la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger.
– Fremmede stater vil også det kommende året bruke store ressurser på etterretningsoperasjoner mot mål i Norge, de vil blant annet forsøke å stjele informasjon, sa PST-sjef Beate Gangås under fremleggelsen.
De trekker frem Russland som den største trusselen. I år mener PST at Russland vil forsøke å innhente informasjon om de fleste forhold ved norsk olje-, gass- og kraftsektor. I tillegg beskriver de et Russland som er ute etter norsk teknologi.
Mer industrispionasje
PST advarer om at Russland vil stå bak mer industrispionasje og forsøk på å anskaffe teknologi på grunn av sanksjonene etter Ukraina-krigen.
«For Russlands sivile og militære industri er vestlig teknologi ettertraktet. I tidligere år kunne russisk industri i større grad anskaffe dette lovlig. I 2023 vil det utvidede sanksjonsregimet og de skjerpede eksportrestriksjonene øke Russlands behov for vestlige varer, teknologi og tilhørende kunnskap», skriver PST i trusselvurderingen.
Les rapporten her.
PST-sjefen trekker også frem at Russland har behov for å erstatte materiale som har gått tapt i krigen. På grunn av dette forventer PST at Russland vil gjennomføre skjulte og fordekte anskaffelsesforsøk i og via Norge i inneværende år.
PST kommer med en klar advarsel til norske bedrifter.
– Vi vurderer at fordekt anskaffelsesvirksomhet mot norske virksomheter vil øke i 2023, sa PST-sjefen under fremleggelsen.
«Anskaffelsesforsøkene omfatter en rekke teknologiområder, inkludert sensor og deteksjonsteknologi, maritim teknologi, halvlederteknologi, rom- og satellitteknologi samt drone- og kommunikasjonsteknologi», skriver PST.
Tidligere i år ble en tidligere DNV-ingeniør dømt til ett år og fire måneders fengsel for grov korrupsjon etter å ha overlevert informasjon til en russisk etterretningsoffiser. Dommen er anket.
– At russisk etterretning fører flere kilder i Norge, det er vi sikre på, sa PST-sjefen.
En rekke metoder
Statlige aktører bruker et bredt spekter av metoder for å omgå kontrollmekanismer og sikre seg tilgang til teknologi og kunnskap fra norske bedrifter, ifølge PST. Blant metodene er bruk av innsidere, nettverksoperasjoner og strategiske oppkjøp.
«Ofte brukes tredjepartsland, deriblant også andre europeiske land, i fremstøt mot norske virksomheter. Virkemidler som falsk dokumentasjon, kompliserte selskapsstrukturer, strå- og frontselskaper og leverandørkjeder vil også benyttes, skriver PST.
Ifølge PST brukes også ulike økonomiske virke midler for å få tilgang til sensitiv teknologi og informasjon om norske forhold. Det omfatter blant annet investeringer i selskaper og oppkjøp av eiendom.
«Denne aktiviteten er ikke nødvendigvis ulovlig, men kan i visse tilfeller brukes for å nå mange av de samme målene som ved ulovlig etterretningsvirksomhet», skriver PST.
Universiteter er utsatte mål
PST advarer også om at Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utsatte etterretningsmål for ulovlig kunnskapsoverføring fra flere land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med. De beskriver forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, har gode finansieringsordninger og tilgang til avanserte laboratorier og annen forskningsinfrastruktur – fortrinn som noen land har en sterk interesse av å utnytte.
