Norske toppolitikere og andre samfunnstopper er vant til å kunne ferdes nokså fritt rundt om i samfunnet. De tropper opp på besøk hos bedrifter, organisasjoner og kommuner, og de stiller på pressekonferanser ulike steder. Politi og vakthold er til stede, men ikke i samme grad som i de fleste andre land.
Etter attentatet mot ekspresident Donald Trump lørdag kveld, er det naturlig å spørre norske myndigheter om et slikt angrep også kunne skjedd i Norge.
– Vi skal aldri utelukke noen ting i denne verden, men det er jo mye høyere grad av politisk polarisering i USA, sier leder for PSTs kontraetterretningsavdeling Kristian Takvam Kindt til NTB.
Han påpeker at det tross alt er mer politisk vold mot sentrale myndighetspersoner i USA enn i Norge.
Stort team
Likevel har også norske myndigheter et stort apparat i sving for å hindre at noe lignende skal skje her i landet.
– Vi har jo et svært team som jobber med beskyttelse av myndighetspersoner. Vi ser jo trusler og den type ting, om ikke attentatforsøk mot dem. Så det er noe vi har høyt fokus på og er bekymret for, sier Kindt.
Han mener slike handlinger er farlige på flere måter, ikke bare den rent fysiske.
– Det truer også demokratiet i den forstand at det kan avskrekke politikere fra å ville stille til valg, sier han.
– Trusler er sannsynlig
PST sa så sent som i mai – etter at Slovakias statsminister Robert Fico ble skutt på åpen gate – at det ikke er grunn til å tro at norske politikere, medlemmer av kongefamilien eller andre myndighetspersoner kan bli utsatt for drapsforsøk eller alvorlige voldshandlinger.
Derimot ble det vurdert som sannsynlig at de kommer til å bli utsatt for trusler og hets fra enkeltpersoner, ofte med psykiske lidelser eller med rusproblemer.
I juni ble også Danmarks statsminister Mette Frederiksen utsatt for vold av en polsk mann på Kultorvet i København. Dansk påtalemyndighet mener angrepet hadde bakgrunn i statsministerens lovlige ytringer i den offentlige debatten.
Flere advarsler
PST advarer også mot økt etterretningsvirksomhet fra Russland, Iran og Kina. Tirsdag møtte leder for kontraetterretningsavdelingen pressen for å snakke blant om det PST omtaler som en «tiltakende etterretningstrussel» fra Kina.
Overfor Forsvarets Forum påpeker Kristian Takvam Kindt at ansatte i Forsvaret er «åpenbart utsatte» mål for kinesisk etterretning, og at stormakten blant annet ønsker teknologi som kan styrke deres eget forsvar.
– Kina er interessert i Norge særlig fordi vi har mye avansert teknologi, sier Kindt til Forsvarets Forum.
I DN advarer PST mot åpne og skjulte kinesiske eiendomskjøp i nordområdene som som potensielt kan utgjøre trusler mot Norges nasjonale sikkerhet.
Tidligere i sommer la regjeringen inn et bud på den private eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard. Grunnen var for å forhindre at utenlandske aktører, som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, skulle kjøpe eiendommen.
Kindt sier til DN at PST følger med på blant annet kinesiske oppkjøp av eiendommer.
– Jeg kan ikke gå inn på akkurat våre metoder og hvordan vi jobber, bare si at det er snakk om kinesisk posisjonering i Arktis med ulike virkemidler. Det er en problemstilling vi er bevisste på.
Følger med på Arendalsuka
Det er særlig tre områder PST ser aktiv kinesisk etterretningsvirksomhet i Norge. Det ene er å dempe politisk opposisjon mot Kina. Det andre er at Kina forsøker å skaffe informasjon om, og forsøker påvirke politiske prosesser som er relevante for Kina. Det tredje er innen sivil og militær teknologi.
Arendalsuka er et av årets store politiske begivenheter. Politikere og myndighetspersoner skal møte lobbyister og interessegrupper. Uka før arrangeres den internasjonale forskningskonferansen ICIEA i Kristiansand.
– Kina er et av de landene som Norge har mest samarbeid med innen teknologi- og vitenskapelig forskning, så det gir jo et handlingsrom her, og vi vet at dette er en metode de bruker, sier Kindt til NTB.
– Vi ser jo at noe av det som er krevende med å forholde seg til Kina, for en sikkerhetstjeneste, er at de nettopp benytter en del lovlige virkemidler som oppkjøp og investeringer, men som likevel kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Kindt.
