– Vi mener at tiltaket som ble truffet i går, er et godt og viktig tiltak, sier leder for avdelingen for kontraetterretning i PST, Inger Haugland.
– Etterretningstrusselen er ikke borte, men er betydelig redusert, sier Haugland.
Torsdag sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Norge var uønsket her i landet.
Bakgrunnen er at norske myndigheter mener de i realiteten er etterretningsoffiserer som har utgitt seg for å være diplomater.
Politioverbetjent i PST Dag Røhjell sier at det ikke er noen grunn til å stigmatisere russiske statsborgere i Norge på bakgrunn av hendelsen, men sier samtidig at de kommer til å kontakte flere russere i Norge for å få et mer komplett bilde av det de mener er en reell trussel.
Vil gi 1200 milliarder til Ukraina
To sektorer
Røhjell ønsker ikke å kommentere konkret hvor lenge de har visst om de 15 ambassadeansatte, men sier at de har pekt på sektorer: Forsvarssektoren og petroleumssektoren.
– Det er nok selvforklarende, men det handler om hva Norge bidrar med til ukrainsk forsvarsevne og energiforsyning til Europa. Vi vil ta kontakt med virksomheter som vi vet de 15 etterretningsoffiserene har hatt kontakt med, sier Røhjell.
Haugland trekker fram et eksempel på en norsk person som er plassert høyt i norsk næringsliv.
– Personen har ikke direkte tilgang til sensitiv informasjon, men har et tett nettverk i næringslivet og politikken. Over flere år hadde russisk etterretningsoffiserer en rekke hemmelige møter med denne personen, hvor de har forsøkt å bruke han på vegne av Russland.
Denne næringslivstoppen skal ha hatt kontakt med to russiske personer som hadde status som diplomater. Disse ble utvist fra Norge i 2021.
PST ber norske bedrifter være årvåkne nå: Nammo har opplevd trusler som gjør at de er ekstra på vakt
– Prøver å få tak i norsk teknologi
Haugland hevder også at de utviste russerne skal ha prøvd å få tak i norsk teknologi.
– Blant annet har det vært forsøkt å kjøpe avansert undervannsteknologi på oppdrag fra den militære russiske etterretningstjenesten GRU, som har en plan om hva denne teknologien skal brukes til, sier avdelingslederen.
Røhjell understreker videre at ingen av de ambassadeansatte kan bli straffeforfulgt.
– Hele poenget med å operere under diplomatstatus er at disse etterretningsoffiserene ikke kan straffeforfølges.
PST er sikre
PST opplyser at de har fulgt med på de 15 ambassadeansatte i lang tid, men kan ikke gå konkret inn på hva som ligger til grunn for at de nå er erklært uønsket.
– Gjør vi det vil vi avsløre overfor Russiske etterretningstjenester hvordan vi PST jobber, og det vil gjøre det vanskelig for oss å avdekke dette i framtiden. Det vi kan si er at vi er sikre. disse personene er det vi kaller etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke.
Hun understreker at det ligger et grundig arbeid bak, og at det er høy tersker for å erklære noen uønsket i Norge.
IAEA: Faren for ulykke øker ved ukrainsk atomkraftverk
– Et «provoserende og uvennlig skritt»
Russland kaller utvisningen av 15 russiske diplomater for et «provoserende og uvennlig skritt»
– Den 13. april 2023 tok norske myndigheter nok et provoserende og uvennlig skritt mot landet vårt ved å erklære 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Norge for «persona non grata», heter det i en melding fra russisk UD.
– Vi ser på denne avgjørelsen som en bevisst oppisking av fiendtlighet mot Russland. Det fremsettes ingen spesifikke beskyldninger mot russiske diplomater, heter det videre.
I dag er det 22 nordmenn med diplomatstatus i Russland. Ti av disse er utsendt fra Utenriksdepartementet og tre er fra Forsvarsdepartementet.
Det sier den norske ambassaden i Moskva til NRK.
Etter at norske myndigheter valgte å utvise 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Norge er det forventet at Russland vil gjengjelde dette.
I lignende saker er det normalt at like mange personer blir utvist i motsatt retning.
Norges atomsikkerhetssamarbeid med Russland har opphørt
