Sammen med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) overleverte PST mandag sine trusselvurderinger for 2023 til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
– Russland utgjør i dag den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet, og konfrontasjonen mot Vesten blir langvarig, slo Gram fast da han møtte sjefene for de tre sikkerhetstjenestene.
Følgende av krigen merkes
– Også på norsk territorium har krigen fått konsekvenser. Det er ikke nytt at Norge må forholde seg til sammensatte trusler, men oppmerksomheten har vært skjerpet. Følgene av krigen i Ukraina merkes også her hjemme, sa Mehl i sin innledning.
Kina, Iran, Pakistan og flere andre autoritære stater driver aktiv etterretning i Norge. Etter invasjonen av Ukraina har imidlertid forholdet mellom Norge og Russland nådd et bunnivå, noe som fører til mindre samhandel og økt russisk behov for etterretning i Norge, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin årlige trusselvurdering.
– Forholdet mellom Norge og Russland er blitt verre. Vi møtes på færre arenaer enn før, og russerne har mistet tilgang på kilder, sier PST-sjef Beate Gangås til NTB.
– Det er ingen vei tilbake. Den russiske staten vil bli mer autoritær, og trusselen fra Russland vil vedvare, sa etterretningstjenestens assisterende direktør Lars Nordrum.
Olje og gass
Den kraftige reduksjonen av russisk eksport av olje og gass til Europa har gjort Norge til EUs største leverandør av gass. PST skriver at de ser at Russland ønsker å presse europeisk energisikkerhet og forventer at landet vil forsøke å innhente informasjon om norsk olje-, gass- og kraftsektor.
PST mener likevel det er lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Hvis derimot konflikten mellom Russland og Nato og Vesten skulle eskalere, kan sabotasjehandlinger bli mer aktuelt.
Da vurderes oljesektoren som særlig utsatt, det samme gjelder kraftsektoren eller elektronisk infrastruktur.
– En eventuell sabotasjehandling kan gjennomføres fysisk så vel som digitalt og vil mest sannsynlig bli utført på en måte som gjør det utfordrende å tilskrive handlingen til aktøren som står bak, skriver PST.
Nato-utvidelsen
På grunn av det dårlige forholdet har Russland mindre å tape dersom etterretningsvirksomheten deres i Norge blir avslørt. Krigen i Ukraina har endret og økt Russlands behov for informasjon om militære kapasiteter i Norge, og om Nato-utvidelsen i Norden når Sverige og Finland trer inn.
– Ettersom Norge er medlem av Nato, er norsk og alliert aktivitet og tilstedeværelse i Norge vedvarende viktige etterretningsmål for Russland, skriver PST.
Svalbard og nordområdene nevnes som spesielt strategisk viktige for Russland.
Det samme gjelder mulige russiske forsøk på å omgå de økonomiske sanksjonene mot landet og faren for at Norge vil bli utnyttet i russiske forsøk på omgå dem for å få tak i teknologi til sivil og militær industri.
Også når det gjelder digitale nettverksoperasjoner, er Russland, sammen med Kina, Iran og Nord-Korea den som utgjør størst trussel mot Norge.
Frykter koranbrenning vil utløse terroplanlegging
I årets trusselvurdering vurderes det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. Etter hendelser der koranen er blitt brent, har muslimer over hele Europa demonstrert den siste tiden.
At PST bruker ordet «mulig», betyr at det er like sannsynlig som usannsynlig at noe inntreffer som varslet.
Senest i forrige uke nektet Oslo-politiet en søknad fra Stopp islamiseringen av Norge (Sian), som hadde planer om å brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden i Oslo. Begrunnelsen som ble gitt, var at det ville representerer en fare for sikkerheten, ikke at det var noe forbud mot å brenne koranen i Norge.
PST skriver at de ser at flere opplever brenning eller skjending av koranen som krenkende.
– I Norge forventer vi at slike hendelser vil forekomme også i 2023. Debatter og hendelser i Norge som oppfattes å hemme religiøs utøvelse, vil også kunne forsterke oppfatningen om at Vesten er i krig med islam. Når slike hendelser finner sted i Norge, øker sannsynligheten for radikalisering og i ytterste konsekvens terrorplanlegging mot Norge, skriver PST.
Aktuelle mål
I januar brant den dansk-svenske høyreekstremisten Rasmus Paludan en koran foran Tyrkias ambassade i Sverige, noe som satte sinnene i kok og førte til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte at Sverige ikke kunne regne med noen støtte til sin Nato-søknad. I ettertid har svensk politi nektet ytterligere koranbrenninger foran den tyrkiske ambassaden i landet.
I trusselvurderingen anslår PST at en eventuell terrorhandling i år vil bli utført av én person, som mest sannsynlig vil ha kontakt med andre ekstremister i forveien.
– De mest aktuelle målene for ekstrem islamistisk terror vil imidlertid fortsatt være sivile folkemengder, institusjoner eller personer som oppfattes å fornærme religionen islam, samt uniformert politi – og forsvarspersonell i det offentlige rom, skriver PST.
