Hvilke konsekvenser har det fått at Post- og teletilsynet (PT) i 2007 flyttet fra Oslo til Lillesand?
Asplan Viak har på oppdrag for Fornyingsdepartementet analysert effekten for alle tilsynene somer flyttet ut.
Her er noen utdrag fra rapporten om PT.
Tette bånd
Post- og teletilsynet opplever dårligere kontakt med bransjen, noe som bekreftes av tilsynet selv og av bransjeaktører.
For nær kontakt kan skape for tette bånd.
Men PT må ha en viss kontakt, både fordi tilsynet må følge godt med i bransjeutviklingen og for å sikre dialog med bransjen for å formidle og forklare tilsynets standpunkter.
Økt fare
Dette er ikke minst viktig i forbindelse med såkalt ”soft regulation”.
Dette innebærer at en ikke regulerer gjennom å gripe direkte inn overfor aktørene, men i stedet utarbeider avtaler med bransjen.
De aktørene som Asplan Viak har intervjuet peker på at flyttingen har gjort tilsynet mindre tilgjengelig og at kommunikasjonen i større grad enn tidligere har blitt skriftlig.
Det øker faren for misforståelser, fremfor gjennom korte avklarende møter.
Mistet staben
Post- og teletilsynet har mistet store deler av staben etter flyttevedtaket. Nå er PT oppbemannet på ny, men med noen mangler.
– Årsaken til ubesatte stillinger er at det er vanskelig å få tak i spesialisert teknisk kompetanse. Tilsynet hadde i gjennomsnitt 155 ansatte i årene 2001-2003 og er 130 ansatte pr 01.01.2009. Det innebærer en reduksjon 16 prosent.
Dårlig rekruttering
PT har flyttet til en region som hadde et svakt rekrutteringsgrunnlag i den forstand at det ikke fantes post- eller telefaglig kompetanse som kunne rekrutteres.
Verken universitet/høyskole eller næringsliv har gitt grunnlag for faglig samarbeid eller utveksling av personer/kompetanse på samme måte som i Oslo.
Det har lykkes å rekruttere administrativt personale, økonomer og jurister.
Disse har god formalkompetanse, men mangler fortsatt kompetanse og relevant erfaring knyttet til Post- og teletilsynets arbeidsområder.
Mistet erfaring
Dette bekreftes ikke minst av at andelen som har 5-15 års ansiennitet har gått drastisk ned.
Når det gjelder spesialisert teknisk kompetanse har det vært vanskeligere, og Post- og teletilsynet har fortsatt ubesatte stillinger på dette området.
Den sentrale utfordringen mht til personell og kompetanse synes å være å holde på og videreutvikle medarbeidere, slik at en også får et mellomsjikt av erfarne og kompetente medarbeidere som både kan bidra til å løse saker, lære opp nye medarbeidere og være en rekrutteringsbase for lederstillinger.
Sårbare
Sentrale deler av toppledersjiktet har enten flyttet med eller pendler.
PT oppgir at de er sårbare i ledersjiktet med tanke på en situasjon hvor sentrale personer i ledelsen skulle slutte. Det antas å være vanskelig å finne aktuelle kandidater i regionen fordi en vil være avhengig av en person med inngående kompetanse knyttet til tilsynets arbeidsområder.
PT antar at dette er en situasjon som vil vedvare i opptil tre år. Deretter vil en trolig ha gode interne kandidater, slik at en blir mer robust i forhold til rekruttering til ledersjiktet.
Flest ferskinger
Post- og teletilsynet har måttet bygge opp personellgruppen på nytt.
Av dagens stab i Post- og teletilsynet i Lillesand er det kun 10 prosent som jobbet der da flyttingen ble vedtatt.
Videre er det kun tre prosent som jobbet i Post- og teletilsynet da flyttevedtaket kom og som faktisk har flyttet til regionen. Det innebærer at 90 prosent av staben er ansatt etter flyttevedtaket.
Bemanningen i Post- og teletilsynet kjennetegnes nå av en stor andel med mindre enn fem års erfaring.
I 2003 hadde Post- og teletilsynet en jevn balanse i andelen ansatte med kort og middels ansiennitet på henholdsvis 41 og 48 prosent.
I 2009 er gruppen ansatte med mellom 5 og 15 års ansiennitet mer en halvert, mens andelen med kort ansiennitet er hele 71 prosent. Dette kan gjøre tilsynet sårbart mht spesialkunnskap, og ikke minst med tanke på opplæring av nyansatte.
Mye rydding
Mye ledelsesresurser er brukt på interne forhold
Ledelsen har brukt mye av sin tid på rekruttering og opplæring av nye medarbeidere, i forhold til det de hadde gjort dersom tilsynet hadde blitt værende i Oslo.
Det at mye av toppledelsen har fortsatt i Post- og teletilsynet har gitt et godt grunnlag for opplæring av nye mellomledere, men de har også måtte bruke mye tid på rekruttering på alle nivå i organisasjonen som har gått ut over den daglige lederfunksjonen, og ikke minst den utadrettede virksomheten som ofte følger med lederrollen.
Med en uerfaren bemanning vil det fortsatt gå noen år hvor de erfarne lederne må bruke en del tid på opplæring og kvalitetssikring på bekostning av strategisk kompetanseutvikling.
Distrikt-effekten
Hensikten med å flytte tilsyn ut av hovedstadsområdetvar å skape arbeidsplasser og vekst i distriktene.
Ifølge Asplan Viak er effekten moderat.
Rapporten sier:
Post- og teletilsynet utgjør en nokså liten tilvekst av arbeidsplasser i regionen. Vel 200 årsverk (inkludert ringvirkninger) i en region med over 60 000 sysselsatte har begrenset betydning.
Lillesand er en liten kommune, og tilsynet er den største arbeidsplassen etter kommunen. De regionale aktørene opplever at etableringen av tilsynet har gitt Lillesand økt status som igjen har ført til andre etableringer.
