Inge Hoff er ekspert på pukk og andre materialer som kan brukes til vegbygging. Alt kan testes i forskningslaboratoriet i Trondheim. Han tok doktorgraden på materialegenskaper i pukk og grus. Styrkeegenskaper i pukk og grus opptar ham fremdeles. Prosjektet GARAP har støtte fra Forskningsrådet og brukere og produsenter av pukk og grus. Det utvikles et system for bedre karakterisering og anvendelse av steinmaterialene.
- Jeg har fått sjansen til å videreutvikle det jeg arbeidet med i doktoravhandlingen min, smiler han.
- Det finnes bedre måter å analysere på. Laboratorietester og matematisk modellering av resultatene gir svar på hvordan materialene oppfører seg i en vegkonstruksjon. Jeg har jobbet med mange materialer, også alternativer som resirkulert betong, leca og glassbrot. Vi har en rigg som kan teste alt som en kan tenke seg å bygge veger av.
- Forskning på pukk og grus kan vel høres kjedelig ut for de fleste?
- Jeg konstaterer at jeg sjelden får oppfølgingsspørsmål privat når noen spør meg hva jeg driver med. Men stein er nest etter vann den ressursen vi bruker mest av hvis vi går på vekt. Da er jo dette stort, og for meg er det gøy. Pukk og grus utfordrer fordi det er et fantastisk vanskelig materiale å forske på. Egenskapene er avhengig av hvordan man belaster steinen. Jo tyngre lastebil man kjører på et bærelag, jo stivere blir materialet. Andre materialer blir mykere av økt belastning.
Det er samvirket mellom alle de små kornene som gjør steinmaterialer så vanskelig. Hittil har vegmiljøene i stor grad testet det som er lett å teste. Man har nøyd seg med å undersøke enkeltkorn på styrke og form. Det er svarene på hvordan kornene virker sammen som er utfordringen. Jeg har vært med på å lete etter svar med syklisk treaksialtest på laboratoriet.
For å utnytte denne kunnskapen er det imidlertid nødvendig med et mer avansert dimensjoneringssystem for vegbygging i Norge. Dagens praksis er basert et system fra tidlig på 60-tallet, AASHO Road Test. Det har ikke vært noen spesiell utvikling siden da, bare litt kosmetikk. Vi trenger et mer grunnleggende riktig system som knytter laboratorieforsøk til den utviklingen du vil oppnå i en virkelig vegkonstruksjon. De nordiske vegmyndighetene har satt i gang et prosjekt som kan gå i riktig retning, og der er vi med.
Dagens system hindrer utvikling, mener Inge Hoff.
Kommer du med en ny løsning, kan du ikke bruke dagens system til å dokumentere den. Man må overbevise noen om å bygge i blinde.
Stein til et vegprosjekt får man ved å ringe nærmeste pukkverk. Er det flere aktuelle leverandører, så går man på pris. Man får ikke nødvendigvis det beste når transportkostnadene skremmer. Men tester kan vise hva som kan gjøres for at ikke så gunstig stein nært og billig kan brukes likevel. Man kan finne andre anleggstekniske løsninger eller for eksempel kompensere for et svakt granulært lag med sterkere eller tykkere asfaltlag. Med litt innsats på forhånd for å undersøke materialene kan man få utradisjonelle løsninger og resultater som vil merkes både på investerings- og vedlikeholdsbudsjettene senere.
Etter fusjonen med Byggforsk ved årsskiftet er Sintef Byggforsk AS et selskap i SINTEF-stiftelsen. Inge Hoff er sjef for åtte ansatte i Sintef, men kapasiteten er større enn som så fordi det arbeides svært tett sammen med andre, ikke minst med universitetet.
- NTNU-avdelinger deltar i Gemini-senteret sammen med oss og to andre SINTEF- avdelinger. Til sammen er vi 60 personer som forsker på veg og samferdsel.. Dette mangfoldet å spille på er viktig. Vi arbeider hver for oss og sammen. Vi underviser på universitetet, de jobber i våre prosjekter.. Når et forskningsoppdrag skal utføres for en kunde, dannes det en gruppe av fagfolk. Vårt mål er at vår interne organisering ikke skal forvirre våre kunder, de skal få hjelp uansett hvem de tar kontakt med. Vi lever av oppdragsforskning, bare fem prosent av våre inntekter er bevilgninger fra Staten.
Inge Hoff er fra Mosjøen. 38-åringen fikk en tidlig debut i vegmiljøet. Faren jobbet med regnskap i Vegvesenet og på vegmeldingssentralen for Nord-Norge.
- Dette åpnet muligheten for sommerjobber. Hver sommer fra jeg var 16 til jeg var 25 og ferdig på NTH var jeg vedlikeholdsarbeider og landmåler. Første utfordring var å slette ut skråninger på et nyanlegg på E6 rett sør for Mosjøen – med hagerive! Hele sommeren drev jeg med denne finpussen. Det gjorde veldig inntrykk på meg at det gikk et kvikkleireras på dette anlegget en natt. Plutselig var et stykke ny veg helt borte. Hele Bjønnådalen var full av kvikkleire. Dette tente en gnist i meg for fagene geoteknikk og vegteknologi.
- Du hadde kanskje andre interesser også?
- Jeg var med i Røde Kors’ hjelpekorps i Mosjøen. Der fant jeg hun som jeg er gift med. Vi har to barn. En niåring og en adoptert fra Kina som er halvannet år. Hovedinteressen på fritiden nå er vel den gamle seilbåten som vi har kjøpt, foreløpig holder vi oss i Trondheimsfjorden. Takket være ulike preferanser hos våre foreldre kan vi bruke to hytter ved Mosjøen, en ved sjøen og en på fjellet. Det er perfekt.
Rekrutteringen av forskere til vegteknologiske stillinger er imidlertid langt fra perfekt, beklager Inge Hoff.
- Vi befinner oss veldig nær ingeniørstudentene, men etterveksten er vanskelig likevel. Vi søkte nylig etter vegteknologer, men det var ingen kvalifiserte søknader. Trist for oss, vi ser både oppgaver og behov. Vi trenger unge forskere, flere årskull uten studenter som velger vegteknologisk utdannelse er deprimerende. Det er problematisk å gå ut til kundene med tilbud om samfunnsnyttig forskerinnsats når vi ikke har den bemanningen vi ønsker oss.
- Du er fast deltaker på ”Stein i Vei”-konferansen. En viktig møteplass?
- Veldig viktig, jeg har deltatt og holdt flere innlegg på ”Stein i Vei” siden 1994. Denne kontakten med vegmiljøet er vesentlig for meg. De mest interessante samtalene kommer ofte i pausene, sier Inge Hoff til Våre Veger.
