En uavhengig ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet overleverte i dag sin sluttrapport i Rosenborg-saken til kunnskapsminister Tora Aasland (SV).
Rapporten setter et foreløpig punktum i den opprivende Rosenborg-saken ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) .
Her har åtte studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene fått millionbeløp i erstatning de siste ni årene, etter å ha utviklet kreft. Den høyeste erstatningssummen er på over 13 millioner kroner.
- Kan være tilfeldig
Rapporten slår fast at en gruppe ansatte ved Rosenborg-laboratoriene hadde over åtte ganger så høy risiko for å utvikle kreft enn ellers i befolkningen. Risikogruppen var studenter som tok grunnfag i organisk kjemi, som senere ble doktoranter og fikk fast arbeide ved instituttet.
Av en gruppe på 156 personer fant man fire tilfeller av blodkreft, mens det normale skulle ha vært 0,5 tilfeller.
Ekspertgruppen støtter de foreløpige konklusjonene som ble presentert 18. juli i fjor.
Kanskje - kanskje ikke
Men ekspertgruppen vil ikke konkludere med at arbeidsforholdene var årsaken.
Forskerne pakker konklusjonene inn i en rekke forbehold og kan verken fastslå en sammenheng, men heller ikke avvise en.
Dårlige arbeidsforhold
- Det er ikke mulig å ta en vitenskapelig avgjørelse på om dette skyldes forhold ved arbeidsplassen eller tilfeldigheter. Vi har ingen kvalitative opplysninger om hvor eksponert disse har vært i forhold til ulike stoffer. Årsaken til de fleste tilfeller av hematologisk kreft er også ukjent, sier ekspertgruppens leder, Erik Dybing, leder ved Folkehelseinstituttet.
Samtidig vil ikke ekspertgruppen utelukke muligheten for at arbeidet ved laboratoriet var årsak til krefttilfellene, etter å ha gjennomgått tidligere internasjonal forskning.
- Vi vet at arbeidsforholdene var dårlige også ved andre laboratorier, og at det finnes en overhyppighet at leukemi blant laboratorieansatte på 1960 og 1970-tallet. Men vi kan altså ikke konkludere vitenskapelig med at det er slik, sier Dyping.
Mer uforsiktige
Arbeidsforholdene ved laboratorier på 1960- og 70-tallet var preget av dårlig ventilasjon og mye mer uforsiktig omgang med kjemiske stoffer. Etterhvert ble det utviklet retningslinjer og regelverk som bedret forholdene.
Det finnes upubliserte forskningsdata som kan fortelle om det var samme forhøyede kreftrisiko ved tilsvarende laboratorier ved andre universitet i Norge. Ekspertgruppen jobber fortsatt med å få tilgang til dataene, men valgte likevel å publisere en sluttrapport før dataene var gjennomgått.
- Vi venter ikke at funnene vil rokke ved konklusjonene våre, sa Dyping på pressekonferansen.
Gjennomgang
Hvorvidt erstatningene som er gitt til de kreftrammede bare er gitt til personer i risikogruppen, er uklart. Det er ett av spørsmålene departementet vil se nærmere på når de nå skal gå igjennom rapporten. En rekke erstatningssaker er stilt i bero i påvente av granskingen til ekspertgruppen, og disse skal også vurderes opp mot konklusjonene.
- Vi er svært glade for at vi har fått en grundig gjennomgang av denne saken. Vi ser at departementet har flere problemstillinger å vurdere, og nå skal vi finne best mulig måte å gjennomgå rapporten på. Vi skal også ha et møte med de pårørende om hvordan de ønsker at saken skal følges opp videre, sa Aasland.
Ekspertgruppens undersøkelser har omfattet totalt over 8.100 personer.
Les også:
