Etter mer enn 700 timer i lufta fordelt på over 200 testflygninger, nærmer det seg alvor for Beluga XL.
Det pussige og ikke så rent lite sjarmerende flyet, som ser ut som en smilende hvithval, mottok onsdag typesertifisering fra europeiske luftfartsmyndigheter (Easa). De kan settes i drift rett over nyttår.
For Airbus er dette i høyeste grad viktige fly: Hovedoppdraget er å frakte digre flydeler fra selskapets forskjellige anlegg rundt omkring i Europa til sluttmonteringsfabrikkene i Frankrike, Tyskland og Spania. Totalt er det snakk om 11 destinasjoner.
De nye transportflyene skal understøtte økt produksjonstakt på langdistanseflyet A350 XWB som for eksempel SAS skal ta i bruk om et par måneder.
Nå er det vedtatt: Det er slutt for Airbus 380
«Smiling Beluga»
Beluga XL er basert på A330-200F og har de samme Rolls-Royce Trent 700-motorene. Den senkede cockpiten, lasteromstrukturen og haleseksjonen er nydesignet.
Den første Beluga XL fløy første gang 19. juli i fjor, mens Beluga XL nummer to gjennomførte sin jomfruferd 15. april i år.
Fram til 2023 skal det etter planen bygges totalt seks slike transportfly som gradvis skal overta oppgavene fra dagens A300-600ST Super Transporter etter hvert som disse fases ut. Dette fraktflyet har vært i bruk siden 1996.
Det tok flere år før Airbus gikk med på å ta i bruk kallenavnet Beluga. Men nå har også flyprodusenten gitt etter og døpt om dagens Super Transporter-fly til Beluga ST, mens den nyeste versjonen har fått en dekor som framhever hvithval-utseendet heller enn å dysse det ned.
I mai 2017 gjennomførte Airbus en intern avstemning over seks forskjellige design. Konseptet «Smiling Beluga XL» vant overlegent. Her kombineres det tradisjonelle Airbus-fargeskjemaet med munn og øyne.
To A350-vinger per tur
Beluga XL ble lansert i 2014 og har fram til nå fulgt tidsplanen. Den gang ble det sagt at første flygning ville skje halvveis ut i 2018. Planen var å sette de to første flyene i drift i 2019. Akkurat det rekker de ikke, men med Easa-sertifiseringen skal det ikke være langt ut på nyåret at transportflyene er klare for tjeneste i selskapet Airbus Transport International (ATI).
Spesifikasjonene Airbus har oppgitt opp gjennom årene har variert noe. Det som nå er offisielt er at Beluga XL er i stand til å frakte 51 tonn nyttelast i et lasterom på totalt cirka 1.800 kubikkmeter. Med maksimal avgangsvekt (MTOW) er rekkevidden 2.200 nautiske mil (4.000 kilometer).
50 år siden Boeing 747 fløy for første gang
Til sammenligning kan dagens Beluga ST bære 47 tonn nyttelast, har et lasterom på cirka 1.400 m3 og en rekkevidde på 1.500 nautiske mil (2.779 km) med 40 tonn nyttelast.
XL-versjonen har et lasterom som er cirka én meter bredere (diameter på 8,8 meter) og sju meter lengre enn forgjengeren. Det betyr for eksempel at nyeste Beluga har plass til to A350-vinger på én gang, mens dagens fraktfly kun får med seg én vinge om gangen fra selskapets vingefabrikk i Broughton i Wales.
Haleseksjonen er noe endret på Beluga XL i forhold til forgjengeren av stabilitetshensyn. Blant annet er «ryggfinna», som er forbundet med vertikalstabilisatoren (halefinna) noe større, mens begge horisontalstabilisatorene er en meter bredere. Finnene ytterst på disse haleflatene er en meter høyere.
Boeing-fly i starten
Å fly inn store komponenter til sluttmonteringsfabrikken(e) har Airbus gjort i 50 år. Da produksjonen av Airbus A300B startet i 1969, var det med hjelp av to Aero Spacelines B-377-SGT Super Guppy Turbine som ble supplert med ytterligere to maskiner tidlig på 1980-tallet.
Dette flyet var basert på Boeing 377 Stratocruiser og den militære versjonen C-97J Turbo Stratocruiser, som fløy første gang så tidlig som 1944.
Som Airbus selv har skrevet: – Vi valgte Super Guppy, et Boeing-fly som understøttet vår industrielle take-off.
Gigantflyet fra den amerikanske erkekonkurrenten var et viktig verktøy for Airbus de første 25 årene. Tidlig på 1990-tallet var det klart at selskapet trengte et nytt fraktfly med større nyttelastkapasitet for å kunne fortsette å trappe opp produksjonen og vokse videre. Da ble det omsider egen design.
Boeing selv bruker fire B747-400 Large Cargo Freighter (LVF), også kalt Dreamlifter, til å frakte store deler til 787 Dreamliner inn fra underleverandører til sluttmonteringsfabrikkene i Everett og Charleston i USA.
De første 6000 flyene tok 36 år å bygge, de neste 6000 kun 9 år
