Han så ikke på meg.
Jeg nølte et sekund, men sa så:
- Du har vel ikke noe mot at jeg blir din overordnede?
Han feide forbi meg uten å ofre meg verken blikk eller ord.
Kaffemaskinen rapet brasiliansk kaffe.
Jeg puslet forsiktig etter ham. Vi holdt på å kollidere da han i stor fart kom tilbake på vei mot dagens første kaffeinjeksjon.
- Vi kan vel snakke om...
- Jeg er ikke spesielt tilfreds med å gå tilbake til bedriften i en jobb som underordnet. Det har ingenting å gjøre med at det er du som skal være min overordnede. Men du har vel gått bak min rygg og sørget for å få sjefsstillingen?
- Det har jeg ikke.
- Jeg tror deg ikke. Ifølge ryktene har du i lengre tid kurtisert Alfred A for å vinne hans tillit, slik at du skulle få jobben, sa han.
- Det er ikke sant.
- Har ikke dere spilt golf sammen ukentlig i det siste?
- Jo, men det har ingenting med dette å gjøre.
- Du fikk plutselig en slik brennende interesse for golf?
- Golf er jo givende..
- Hah. Jeg trodde du var min venn, sa han.
- Kutt ut.
- Jeg har også hørt at du har spandert en flaske Laphroaig whisky på gamle Alfred. Svært dyre skotske dråper. Han har som alle vet et lidenskapelig forhold til whisky, sa han.
- Hvor i pokker har du hørt det?
En stemme suste inn fra siden. Den skulle til meg:
– Det er kommet en pakke til deg. En flaske whisky... tror jeg det er. i en gjennomsiktig eske, sa sekretæren.
