Med uutømmelig energi leder hun partnerfellesskapet Norplan og ble nylig styreleder i RIF ANS. Begge stedene er hun kjent for å være åpen og si klart fra – men liker godt å arbeide i grupper for å ivareta alles sterke sider.
Hovedfaget på NTH var treforedlingskjemi, og diplomoppgaven tok hun på Papirindustriens Forskningsinstitutt. Oppgaven tok for seg forurensingen barkeprosessen førte med seg i papirindustrien.
Senere forsket hun der i noen år. Hun var også innom Industrifondet, Nordisk Industrifond og AGA. I 1986 fulgte hun ektemannen til Zambia for fire år. Etter et halvår der kom hun i kontakt med Norad, og hun er fortsatt sterkt engasjert i bistandsarbeid. Damhaug har også ballast fra fire år ved ambassaden i Washington som handelsråd og leder for Eksportrådets kontor.
Selv om røttene er solid festet i fedrelandsjorden, reiser hun mye og trives med det. Men hun er for rastløs til å bare være solhungrig turist. Norplan er en eksportoverbygning med bare utenlandske prosjekter, der Afrika er største marked. Men Asia kommer sterkt etter. Verdensbanken, Nordic Development Fund og Asiabanken er blant de største finansieringskildene. Bistandsfinansieringen er stor i dag. Men Damhaug antar at private penger kommer sterkere inn etter hvert.
Prosessen og menneskene rundt store utbygginger opptar henne sterkt. Derfor applauderer hun utvikling innen sosial sektor og forebyggende hiv/aids-arbeid under og etter store infrastrukturutbygginger.
På hjemmebanen trives Marianne Damhaug meget godt på kjøkkenet. God mat og drikke er en fest for henne, uten at kaloriene får anledning til å feste grepet. Best trives hun med gode venner rundt et velkomponert middagsbord – gjerne sjømat og en smart dessert. Dessuten roterer skjelettet til et bokmanus i bakhodet. Rimeligvis vil det materialisere seg i sommerens løp. Tittelen er ukjent, men det blir mye om bordets gleder. Ellers er hun samler av godt gammelt merke. Ikke bare av fyrstikkesker, frimerker og eggeglass – men det aller meste som er kjekt å ha.På reise har hun alltid bøker i bagasjen, ofte ny norsk litteratur – og litt poesi i blant. På nattbordet ligger det alltid en bok og en drøss interiørblader.
