– Radioprosjektet er i avslutningsfasen etter tre års arbeid, sier Trond Scherven som har vært engasjert av Flyktningerådet som prosjektleder.
Han forteller at det ikke har vært lett å arbeide med prosjektet i et lite, overbefolket fjelland på størrelse med Oppland fylke, og som er herjet av borgerkrig. Krigen har ført til at landet har mistet mange av sine lærere i en befolkning på seks millioner. De har riktignok hatt skoleradio siden 1970-tallet, men myndighetene ønsket en større virksomhet.
Kjører analogt
Dermed kom Flyktningerådet inn i bildet og som fikk en bevilgning på fem millioner kroner fra Norad. – Disse midlene har vi brukt til å rehabilitere det gamle studioet og bygninger, samt bygge et nytt studio som kan brukes både til avvikling av sendinger og til redigering, sier Trond Scherven.
De tok ikke sjansen på å bruke moderne digitalteknikk, så det er fortsatt analogt lydutstyr som er i bruk. Det ga også blant annet mulighet for bruk av gode, gamle studiobåndopptakere fra NRK, som ble kjøp for en rimelig penge. Flyktningerådet har også greidd innenfor prosjektrammen å få innredet en buss med opptaksutstyr for å gjøre uteopptak av lokal musikk.
Mye for pengene
– Jeg synes vi har fått svært mye ut av pengene, sier Scherven. 300 kvadratmeter med nye bygninger er reist, det er satt opp fem sendere samt laget nytt studio med tilbehør, og et gammelt studio er rehabilitert. Det nye utstyret gjør det mulig å sende tre timer daglig hele uka.
– I arbeidet har jeg vært alt fra elektriker, arkitekt, lærer i teknikk og journalistikk. Det har vært veldig spennende, og jeg har fått utnyttet min utdannelse i NRK som programingeniør skikkelig, sier Scherven. Fram til 1995 arbeidet han i NRK. Siden var han tre år på Norsk Lydskole som rektor. Han legger til at han også har hatt god hjelp fra sine tidligere kolleger i NRK i gjennomføringen av prosjektet.
