Dette kommer fram i doktorgradsarbeidet til Diplomfysiker Roland Wittje (34).
Mellomkrigstiden var en av de mest dynamiske epokene i fysikkens historie. Ikke bare kunnskapen, men også vitenskapelig praksis og laboratorier med sine instrumenter forandret seg fundamentalt.
Diplomfysiker Wittje har sett på utviklingen av fagfeltet fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim i denne epoken. Han disputerer 25. juni for graden dr.philos. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Fysisk institutt ved NTH utviklet seg i 20- og 30-årene fra en ren undervisningsinstitusjon til en moderne forskningsinstitusjon.
I avhandlingen forteller Wittje hvordan professor Johan Holtsmark og hans assistenter etablerte forskningslaboratorier i teknisk akustikk, elektronspredning og kjernefysikk.
Elektroingeniører med bakgrunn fra Akademisk Radioklubb inntok en nøkkelrolle i etableringen av moderne forskningsinstrumenter basert på radioteknologi og gjorde det mulig å bygge en Van de Graaff-generator ved NTH som ble Nordens første partikkelakselerator.
Wittjes doktorgradsarbeid gir et bidrag til vitenskapshistorieskriving i Trondheim og Norge generelt, og plasserer den lokale utviklingen i en global sammenheng.
Avhandlingen har tittelen «Acoustics, Atom Smashing and Amateur Radio - Physics and Instrumentation at the Norwegian Institute of Technology in the Interwar Period / Akustikk, atomspaltning og amatørradio - fysikk og instrumentering ved Norges tekniske høgskole i mellomkrigstiden».
Arbeidet er utført ved Institutt for fysikk, NTNU, og er finansiert av NTNU og Forum for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo.
Roland Wittje er diplomfysiker (1996) fra Carl von Ossietzky Universität Oldenburg, Tyskland. Han er ansatt som forsker ved Institutt for fysikk, NTNU.