RADIOREVOLUSJONEN KAN BLI dette århundrets kime til industriutvikling. Den vil påvirke innovasjon, distriktspolitikk og utdanning og føre til at nye profesjoner oppstår. Utfordringen som vi teknologer står overfor, er å formidle det som skjer til politikere og næringslivsledere slik at Norge kan ta del i denne utviklingen.
For mange år siden produserte vi TV-apparater, PC-er, radioer og båndopptakere i Norge. Nå produseres forbrukerelektronikk i store serier i lavkostland. I Norge lager vi fremdeles maskinvareprodukter, men først og fremst for det profesjonelle markedet som kan betale en høyere pris.
Programmerbare
At en PC kan kjøre flere program er en selvfølge. Slik er det ikke med radioer som er spesiallaget for et formål. I det profesjonelle radiomarkedet har enhver produsent sitt eget kabinett og utvikler sine egne kretskort, selv om alle modellene kan programmeres.
Man kan sammenligne dagens radioer med PC-er som er spesiallaget for bare tekstbehandling og ikke regneark. Et amerikanskledet initiativ er tatt for å lage "softwareradio" som skal ha et standardisert operativsystem og programmerbare standardiserte funksjoner. Denne kan brukes av mange radioprodusenter og skal bli produsert i store serier og bli billig til slutt. Det er programmet; "Joint Tactical Radio System" som leder an i denne prosessen. Programmet vil først påvirke dyre og så billige radioer.
Bedre og billigere
Radiobedrifter kan da bli tvunget til kun å lage programvare som kjøres på masseproduserte radioer. Først vil dette påvirke dyre militære radioer, deretter produksjonen av basestasjoner for mobiltelefonsystemer. Til sist vil selve mobiltelefonene stå for tur. Da kan vi også betrakte telefonen som en liten PC og glede oss over flere programmer på den. Dette betyr at radioutstyr vil bli bedre og billigere.
Radiorevolusjonen forsterkes ved at morgendagens radiosystemer også blir bedre tilpasset lokale forhold ved at de kan tilby høyere datahastighet, når dette er mulig. Problemet med dagens radiosystemer er nemlig at de er for lite fleksible. De benytter en fast datahastighet basert på den maksimale rekkevidde som systemet skal klare.
Jo nærmere, jo raskere
Når en mobilstasjon er svært nær basestasjonen, burde den kunne tilby en mye høyere datahastighet enn den gjør i dag. Konsekvensen av dette er man i ferd med å korrigere, og UMTS-systemet er i stand til dynamisk å endre kapasitet fra typisk 10 til 300 kbit/s ved å endre koderate eller graden av redundans i transmisjonen.
Et annet eksempel er EDGE i GSM-systemet, som vil øke datahastigheten opp til 118 kbit/s. Dette er bare begynnelsen. Fremtidens radiosystem vil inneholde mekanismer som endrer datahastigheten fra 10 kbit/s til 10 Mbit/s eller mer. Dette vil gjøre at radioressursene vil bli bedre utnyttet og altså i stand til å tilpasse seg lokale forhold.
Uten konsesjon
Radiorevolusjonen vil bli ytterligere forsterket av at utdelingen av konsesjonsfrie frekvensbånd har vært en kjempesuksess. Nye WLAN trådløse internettsoner og bruk av Bluetooth-produkter er blitt svært populære.
Internett WLAN-kafeer og bensinstasjoner med bredbånd til bilen er i ferd med å bli et must for å tiltrekke gode kunder. Kevin Werbach i New America Foundation skriver at mange vil gjenta suksessen og dele ut flere konsesjonsfrie frekvensbånd, spesielt fordi svært verdifulle bånd ikke er i bruk i den grad de burde. Post- og teletilsynet i Norge vurderer nå å frigi TV-bånd når digital-TV introduseres.
Werbach sammenligner dagens regime for frekvensforvaltning som like meningløst som en fotballstadion der det er forbudt for andre enn speakeren å snakke høyt. I praksis vet vi jo at det går helt fint at alle prater når det måtte passe dem - dersom bare alminnelig folkeskikk respekteres. Det samme gjelder bruk av frekvenser. Det er mulig å programmere alminnelig folkeskikk i radioer ved at senderstyrke og datahastighet tilpasses forholdene.
