Vinteren er målesesong for radon.
Undertrykk
I den kalde årstiden lufter vi mindre samtidig som vi varmer opp husene. Oppvarmingen fører til undertrykk som suger mer av den gufne gassen ut luften i løsmasser boligene står på. Dessuten oppholder vi oss mer innendørs og er mer eksponert.
Noen av husene våre er rene radonfellene. Når verdens helseorganisasjon (WHO) peker på at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft i USA, etter røyking, er det all grunn til å ta gassen på alvor.
Ikke minst fordi Norge er et av de landene i verden med størst radonfare. Ifølge Statens strålevern bor 450 000 nordmenn i en bolig med for høye radonverdier. Hele 175 000 norske boliger har radonkonsentrasjon i inneluft som overstiger tiltaksnivået på 200 becquerel per kubikkmeter (Bq/m 3).
Og det som verre er: Bare 8000 av disse er identifisert, så i 167 000 norske boliger bor det folk som ifølge Statens strålevern ikke aner noe om radonfaren.
Radon
Grunnstoffet Radon (Rn) er en tung edelgass, selv om virkningen på oss mennesker ikke er spesielt edel.
Den er nemlig både giftig og radioaktiv, men dessverre både luktfri og usynlig. Mens den gassblandingen vi kaller luft har en egenvekt på rundt 1,2 kg/m 3 (ved havoverflaten), veier radon hele 9,73 kg/m 3.
Gassen kommer oftest inn i huset gjennom kjelleren og vil fordele seg i de lavere etasjene, men konsentrasjonen er vanligvis lav fra tredje etasje og oppover.
Radon er ingen langlivet gass. Hadde den vært det, hadde den ikke vært radioaktiv. Atomkjernen er ustabil og brytes ned ved å sende ut stråling.
Radon har en halveringstid på 3,82 dager, men det er først og fremst enda mer kortlivede radondøtre som gir stråledoser til lungene ved innånding av radonholdig luft.
Jevn radonproduksjon
Radon dannes jevnt og trutt gjennom nedbryting av grunnstoffet radium (Ra).
Hvor mye radon som dannes, er derfor en funksjon av hvor mye radium det er i berggrunnen. Enkelte bergarter, slik som alunskifer og enkelte granitter, inneholder ofte mye radium.
En byggegrunn som består av slike bergarter øker risikoen for forhøyede radonkonsentrasjoner innendørs.
Andre viktige faktorer er hvor mye radon som finnes i jordlufta, og som lekker inn i huset sammen med den. Dette har å gjøre med berggrunnens evne til å frigi radon til jordluften (emanasjon) og grunnens egenskap til å transportere jordluft og radon (permeabilitet).
Jo mer radon som dannes og frigis til jordluften og jo mer effektivt radonholdig jordluft transporteres i grunnen, desto høyere er risikoen for å få forhøyede radonnivåer i inneluften.
Strålefare
Eksponering for radon medfører en økt risiko for utvikling av lungekreft. I dag er dette den eneste helsemessige effekten av radoneksponering vi med sikkerhet kan fastslå. Når radon og datterproduktene brytes ned, frigjøres det stråling i form av alfastråler (heliumkjerner), betastråler (elektroner) og gammastråling (elektromagnetisk stråling).
Alfastrålene er de skadeligste. De har svært kort rekkevidde og gjennomtrengningsevne. Det er først ved innånding av radon at særlig datterproduktene, som er metaller, fester seg til og avsetter stråledosen i lungevevet.
Dette kan medføre skader på lungecellene og over tid er det en viss risiko for utvikling av lungekreft.
Lett å måle
Den såkalte sporfilmmetoden er den enkleste måten for å måle om det er radon i huset. En sporfilm er en liten brikke som kan registrere alfastråling. Slik stråling fra radon og datterprodukter fra radon har høy energi og etterlater en mikroskopisk skade, det vil si spor, i materialet.
Gjennom kjemisk behandling kan sporene synliggjøres og registreres i et mikroskop. Da radonkonsentrasjonen i inneluft kan variere mye over dager og uker, bør en radonmåling foregå over minst to måneder. Slik vil variasjonene i konsentrasjonen midles ut og måleresultatet gir grunnlag for å kunne beregne årsmiddelverdien.
Årsmiddelverdien brukes for å bestemme nødvendigheten av radontiltak.
Tiltak mot radon
Det er eneboliger og rekkehus hvor boligarealet har direkte kontakt til bakken som normalt har de største radonproblemene. Avhengig av konstruksjonen lekker radonholdig jordluft inn i bygningen gjennom sprekker og utettheter i sålen og grunnmuren og via gjennomføringer til rør og ledninger.
Når problemet er kjent, er det ikke så vanskelig å beskytte seg mot radongass. Tiltakene mot radon består i å tette konstruksjonen mot grunnen, sørge for bedre ventilasjon og/eller endre trykkforholdene mot grunnen.
Det enkleste og billigste er å tette mot grunnen. Eventuelle luftlekkasjer kan avsløres enkelt ved å sette en myggspiral inntil punktene som skal undersøkes. Normalt kan det være vanskelig å få et hus helt tett mot grunnen og tetting alene er ofte ikke nok for å redusere radonnivået innendørs.
Det er mulig å redusere inntrengningen av radon i bygningen ved å etablere radonbrønner med undertrykk under bygninger eller ved å ventilere fyllmassene under huset hvis det lar seg gjøre.
Ventilasjon er mer omfattende, men kan være nødvendig fordi mange hus er bygget veldig tette fra start eller som et resultat av etterisolering.
