Det er anslått at radon i norske boliger forårsaker rundt 300 tilfeller av lungekreft hvert år.
Derfor anbefaler Statens Strålevern alle å måle boligen sin, og innføre tiltak om nødvendig.
Nå viser en undersøkelse gjort av Statens Byggforskningsinstitutt i Danmark at et av de vanligste tiltakene der i landet, som også anvendes i Norge, ikke er så godt som antatt.
Det skriver ing.dk.
Avhengig av temperaturforskjell
Tiltaket det vises til er passivt radonsug.
Det går ut på at at et rørsystem basert på termisk oppdrift regulerer trykket i grunnen under bygget. Hensikten er å redusere forskjellen i trykket under og i bygningen, og på den måten unngå at radon siver inn i selve bygningen.
Undersøkelsen viser at systemet ikke nødvendigvis fungerer som målt når det gjennomføres radonmåling.
Årsaken til dette er at målingene gjennomføres i vinterhalvåret, mens systemet er i bruk hele året.
Den termiske oppdriften viser seg nemlig å fungere svært godt når det er temperaturforskjell mellom inneklima og uteklima, men er ifølge ing.dk tilnærmet borte når temperaturen er lik inne og ute.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
.jpg)
Gir feil bilde
Hvor mange som benytter seg av passivt radonsug i Norge finnes det ikke noen oversikt over, men seniorrådgiver Bård Olsen ser ikke bort fra at det benyttes også her i landet.
– Det vanligste er nok å aktivere suget med en vifte, som sikrer at systemet fungerer året rundt. Da er du ikke avhengig av temperaturen ute for å få systemet til å virke. Om du ikke gjør dette vil tiltaket fungere godt på vinterhalvåret, og dårligere om sommeren, sier han.
Dersom man ikke har vifte, viser den danske undersøkelsen at det er svært viktig å gjennomføre målinger gjennom hele året, ikke kun mellom oktober og april, som er anbefalt tid å måle på.
– Ved å måle radon over et helt år trenger man ikke beregne årsmiddelverdien, da måler man denne direkte, sier han.
- Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre: Nå råtner fasadene
Alle bør måle
Uansett hvor man bor, mener Olsen det er svært viktig å få gjennomført en radonmåling.
.png){kind=logo}
– Man kan få et radonproblem nesten hvor som helst i Norge, selv om det selvfølgelig er enkelte områder som er mer utsatt enn andre, sier han.
Tradisjonelt har man målt radonnivået ved hjelp av sporfilm, men det utvikles stadig mye metoder.
Det gjennomføres ved at du får tilsendt målebrikker som plasseres ut i boligen. Radongassen avsetter så små spor og etter noen måneder sendes brikkene inn til laboratoriet for analyse.
Et annet alternativ er elektroniske målere.
- Familien ville ha alt annet enn et tett hus: Valgte «gamlemåten»
Ny smartmåler
Teknisk Ukeblad skrev nylig om en ny norsk smartsensor som kontinuerlig måler radonnivået i boligen din.
Måleren kombinerer digitale sensorer med smarthusteknologi. Den varsler deg når radonnivået er for høyt ved hjelp av lyd og lys, samt beskjed til mobiltelefonen og på epost.
Olsen er svært positiv til at det kommer nye radonmålere på markedet, som kan dekke ulike behov.
– Det er veldig bra at det foregår en utvikling blant radonmålere og spennende å følge med på utviklingen som skjer, sier han.
- Produktet kom i 2011: I 2012 var det norske selskapet lønnsomt. Nå er de størst i verden
