Ferrol, Spania: – Du kan ta så mange bilder du vil av eksteriøret, men inni får du ikke filme. Enkelte plasser er det absolutt strengt forbudt å fotografere, sier Julio González, ansvarlig for mannskapsopplæring, bestemt.
Han sender en høyreist vakt, med et strengt blikk og en diger batong i beltet, med TUs utsendte for sikkerhets skyld.
Inne i fregatten er det mørkt, trangt og klamt. Men det yrer av liv. Det males, slipes, monteres og skrus.
Siste touch gjenstår før overleveringen til det norske sjøforsvaret, og det er ingen tid å spille. Vi prøver å unngå å velte stiger og malingsspann mens vi smyger oss gjennom korridorene.
Julio stiller seg opp foran en solid ståldør og gir klar beskjed:
– Her inne får du ikke ta bilder. Han sender et småbekymret blikk mot kameraet jeg har hengende rundt halsen, som om han vurderer å ta det fra meg.
– Alt her inne er topp hemmelig, utdyper han.
Rommet bak døren er totalt blottet for vinduer, uten at det føles trangt av den grunn. Et tjuetalls mennesker sitter på rekke og rad foran kontrollpaneler og store skjermer. Nordmenn og amerikanere skulder om skulder.
Avanserte våpensystem
Allerede i oktober startet den amerikanske leverandøren Lockheed Martin å lære opp det norske mannskapet i de kompliserte våpensystemene som skal være blant det ypperste av avansert militærteknologi.
AEGIS-systemet og multifunksjonsradaren Spy-1F kan følge flere potensielle mål samtidig. Fregatten er et mulitirolle fartøy. Det innebærer at den skal kunne bekjempe trusler både i luften, på overflaten og under vann.
Det er her inne avgjørelsen vil falle i en kampsituasjon. Beslutningene som tas i dette rommet, kan gjøre forskjell på liv og død.
Jeg tar tak i kamera med begge hendene. Fristelsen blir nesten for stor for en journalist.
Men tett bak meg står den høyreiste vakten, fremdeles med en gedigen, truende batong i beltet. Jeg velger å la være.
Som perler på en snor
Fridtjof Nansen er den førstefødte av fem søsterskip som skal vokte norske farvann. Det virker kanskje litt underlig at spanske kvinner skal kalles opp etter norske menn.
Men alle fregattene skal få navn etter store norske oppdagere og vitenskapsmenn. I høst ble også Roald Amundsen sjøsatt.
Deretter kommer Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl. Etter planen skal alle fregattene være overlevert innen 2010.
Lange tradisjoner
Det statseide Navantia-verftet i Ferrol har bygget marinefartøy siden 1726. Flere av slagskipene som deltok i det berømte slaget ved Trafalgar er bygget her.
At den spanske og franske flåten ble knust av Lord Nelson, skal ingen holde mot de som arbeider her i dag.
Navantia har spesialisert seg på å tilby høyteknologiske militærfartøy til lavere kostnader enn konkurrentene.
Norske og tyske verft hadde ikke nubbesjanse i anbudsrunden om å få det gigantiske 14 milliarder kroners oppdraget med å konstruere og bygge fem nye fregatter.
300 spanske ingeniører og over én million designtimer har gått med til konstruksjonen av fartøyene.
– Å designe militære skip er mye mer komplisert enn å bygge sivile fartøyer. Vi må ta hensyn til våpensystemene, de avanserte framdriftsystemene, lydnivå og synlighet. Utfordringen når vi integrerer så mange ulike teknologiske løsninger både fra Europa og USA, er å få alt til å fungere sammen, sier konstruksjonssjef Antonio Crespo.
Kulturforskjeller
Forsvarets logistikkorganisasjon stiller over 5000 spesifikke krav til leverandørene, noe som selvsagt har bydd på vanskeligheter.
– Spanjolene har en annen kultur enn oss nordmenn. Og noen ganger er det en utfordring å få dem til å forstå våre krav. Derfor er det svært viktig at vi har en tett oppfølging mens byggingen pågår, sier kommandørkaptein Terje H. Nylund som er leder for Forsvarets Logistikkorganisasjons representasjon ved verftet.
Han forteller at de spanske ingeniørene hadde problemer med å se for seg et skip dekket med én meter is under arktiske forhold. – De trodde ikke det de så da jeg viste dem et bilde av en nediset båt, humrer han.
Navantia-verftet er i verdenstoppen når det gjelder modulær produksjon av fartøyer. Dette innebærer at mange moduler bygges og utrustes så mye som mulig enkeltvis. Deretter settes de sammen som om det var legoklosser. Flere av modulene er for øvrig produsert ved Kleven Maritime i Florø.
Siden høsten 2003 har rundt 1000 billige verftsarbeidere jobbet på spreng på med de ulike modulene. Det stilles store krav til effektivitet, og mange har stilt spørsmål ved HMS-kulturen ved verftet. 11. mai i fjor døde fire arbeidere under dekk på fregatten «Roald Amundsen». Og det spanske arbeidstilsynet slo fast at dødsulykken skyldtes grove brudd på spansk arbeidsmiljølov. Medregnet denne ulykken, har 10 mennesker mistet livet i arbeidsulykker ved verftet de siste 10 årene. Derfor bestemte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nylig seg for å skjerpe tilsynet med sikkerheten på verftet.
Trenger vi nye fregatter?
Da Fridtjof Nansen ble sjøsatt sådde selveste gudmoren til fregatten, daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold, tvil om hele prosjektet. – Beslutningen ble tatt lenge før jeg ble statsråd. Det er jeg glad for, sa hun til norsk presse.
Nestleder i SV og nå regjeringsmedlem, Øystein Djupedal, gikk enda lenger i Dagbladet, og sa at det brukes penger på store, meningsløse prestisjeprosjekt som vi aldri får benyttet.
Svært mange er skeptiske til om det er nødvendig å bruke 21 milliarder kroner på fem nye fregatter. I tillegg er mange usikre på om Forsvaret har råd til å ha dem i drift. Til og med Forsvarets internrevisjon er i tvil. I følge NRK Brennpunkt konkluderte de med at det bare ville være penger til å drifte maksimalt fire, og i værste fall bare tre av de nye fregattene.
Skal beskytte ressursene
Argumentene for fregattkjøpene er blant annet at Norge må kunne anvende makt for å verne olje-, gass- og fiskeressursene våre. Samtidig skal de kunne benyttes i internasjonale operasjoner.
– De nye fregattene blir viktige fordi Norge rår over et havområde på størrelse med Middelhavet, hele syv ganger større enn vårt landterritorium. Dette medfører mange rettigheter og forpliktelser, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth. Han forteller at ”sjøkontroll” er ett av oppdragene norske politikere har gitt Sjøforsvaret. Og for å løse dette, må sjøforsvaret være komplementært – med fregatter, MTB’er, ubåter, mineryddere, logistikkfartøyer og maritime jegerstyrker. – Disse må være utrustet og trenet slik at de fremstår som troverdige verktøy for å løse oppdragene.
Generalinspektøren understreker at Sjøforsvaret ikke ser noen skarpe skiller mellom enheter som kan brukes internasjonalt og enheter det er behov for hjemme.
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, skryter av fregattene. – Jeg er imponert over prosjektet, og jeg er overbevist om at fregattene tilfører Forsvaret en tiltrengt kapasitet, sier han til Forsvarsnett. Eide understreker også at vi har behov for fem fregatter fordi vi har store havområder å beskytte.
De fleste er nok enige om at vi trenger kontroll over havområdene våre. Spørsmålet er om det kunne blitt gjort billigere
