I India og USA har myndighetene forsøkt å beregne hva introduksjon av fremmede arter over de naturlige barrierene koster. Begge stedene kom de frem til omtrent samme tallet: 8000 milliarder kroner årlig!
Samtidig mistenker man at 19.000 organismer blir borte fra jorden hvert år. - Dersom dette stemmer, må nødbremsen settes på, sier miljøvernminister Børge Brende.
Nye arter i Norge
Det er ikke ukjent i Norge at fremmede arter som introduseres i vårt nærområde kan koste store summer.
Vi kjenner til lakseparasitten Gyrodactylus salaris, fiskesykdommen furunkulose, japansk drivtang, almesyken, og coloradobillen. Et eksempel fra i fjor er et gårdspakkeri i Stjørdal som fikk hvit potetål med importerte poteter fra Mallorca. Det kostet pakkeriet to millioner kroner.
Både den nylig fremlagte havmiljømeldingen og ministererklæringen fra den 5. Nordsjøkonferansen legger vekt på tiltak mot fremmede arter.
Ukjente kostnader
Hva tapet av organismer kan komme til å koste, har ingen regnet på. Brende understreker at biologisk mangfold er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Tapet av arter som har vært en del av livet på kloden i millioner av år, er i ferd med å undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling.
- I det sammensatte trusselbildet er de viktigste farene knyttet til endret arealbruk, introduksjon av fremmede organismer, overhøsting og forurensning, påpeker Brende
Ti år etter Rio
Konvensjonen om biologisk mangfold ble undertegnet under Rio-konferansen for ti år siden. 7. til 19. april i år arrangeres et partsmøte i Haag foran det kommende toppmøtet i Johannesburg i september.
Ti år etter Rio står skog, introduksjon av fremmede arter og rettferdig fordeling av goder fra bruk av genetiske ressurser og biomangfold i høysetet.
Lars Løvold, leder av Regnskogfondet, viser til at 1.584.000 kvadratkilometer skog er blitt borte i løpet av de siste ti år. Dette til tross for at oppmerksomheten og forhandlingene rundt dette aldri har vært større enn i denne perioden. - For å komme dette til livs må det lønne seg å bevare skogen, ikke å rasere den.
Nytt internasjonalt panel
Norge har arbeidet for å få opprettet et vitenskapspanel for globale miljøendringer under FNs miljøprogram UNEP etter modell av det internasjonale klimapanelet. Panelet bør bygge på solide vitenskapelige miljøer og formidle på et objektivt grunnlag. Det er vesentlig at inngåtte miljøavtaler ikke blir underordnet andre hensyn.
