Det norske vannkraftselskapet Rainpower er i Nedre Romerike tingrett blankt frifunnet for anklagene om å ha forsøkt å selge vannkraftturbiner basert på det østerrikske selskapet Andritz’ forretningshemmeligheter.
Rainpowers konsernsjef Fredrik Ringnes er fornøyd med dommen.
– Vi mente vi hadde en veldig god sak, og det kom ikke opp noe nytt under rettsaken. Dommen ble enstemmig, med full frifinnelse på alle punkter, og vi ble tilkjent saksomkostninger. Slik sett er dommen veldig klar, sier han til Teknisk Ukeblad.
Razzia
Andritz hadde beskyldt Rainpower for å ha brutt kravene til god forretningsskikk, utnyttet bedriftshemmeligheter og for å ha drevet villedende markedsføring.
Saken handler om vannkraftteknologi som stammer fra Kværner, og som ble kjøpt av selskapet GE og videreutviklet (se faktaboks).
I 2008 kjøpte så Andritz rettighetene til GEs vannkraftteknologi. Andritz hevder at de på kjøpet fikk eiendomsrett til teknologi Rainpower hadde hatt lisens til, men at Rainpower fortsatte å markedsføre og selge teknologien som sin egen.
I oktober 2011 var namsmannen på razzia hos Rainpower på Kjeller, og kopierte 153.000 datafiler og 42 ringpermer. Det var Andritz som hadde bedt om aksjonen, for å samle bevis.
Andritz krevde i retten erstatning av Rainpower for tap i det globale markedet. Kravet tallfestes ikke nøyaktig, men utfra selskapets argumentasjon ville det vært i hundremillionersklassen.
Rainpower avviste anklagene, og sto fast på at de har utviklet egen turbinteknologi som ikke krenker lisensavtalen.
Felles kunnskap
I dommen, som ble avsagt onsdag denne uken, legges det vekt på at kunnskapen som Andritz mener å ha hatt enerett på, allerede var kjent. Samvirket mellom Kværner og høyskoler og universiteter har nemlig innebåret svært mye publisering av Kværner-teknologi og -erfaringer gjennom undervisningskompendier. Veldig mye erfaringsbasert kunnskap, også på detaljnivå, er kjent, blant annet gjennom empiribaserte formler som kan benyttes i ulike designvalg.
Nærmere 70 prosent av alle de store kraftverkene i Norge er levert av Kværner, og i mange tiår hadde NTNUs vannkraftlaboratorium kun Kværner som industripartner i praksis. Vannkraftlaboratoriet var da nærmest en «etatsutdannelse» for Kværner, og behovet for hemmelighold var ifølge dommen da minimalt.
Utbyggingen av de største kraftverkene i Norge ble dessuten gjort i statlig regi, hvor Kværner fikk mulighet til å bruke kraftverkene som «utviklingslaboratorier» for nye turbiner.
«Det legges etter dette til grunn at det over lengre tid har vært en stor grad av åpenhet i det norske vannkraftmiljøet, og at Kværners løsninger er godt kjent blant alle aktører i bransjen i Norge», heter det i dommen.
Andritz kan derfor ikke «lukke» informasjon som allerede samlet måtte anses å være åpen, påpekes det videre.
Rainpower hadde spisskompetansen
Retten legger vekt på at de ansatte i Rainpower i stor grad hadde vært med å utvikle teknologien, og at lisensavtalen var «uklar» på flere områder. Det legges også vekt på at all spisskompetansen og «hjernene» ble igjen hos Rainpower.
Teknologioverføringsavtalen, hvor designpraksis skulle dokumenteres og overføres til GE, illustrerer ifølge dommen også at det var hos Rainpower det meste av «knowhowen» satt.
Andritz har ment at Rainpower brukte design- og dataverktøy på en ulovlig måte, men retten konkluderer med at «det er vanskelig å se at videre bruk av disse verktøy i utviklingsarbeid har karakter av snylting».
Les også: Her får vindmøllene penger for å skru seg av
– Kjempepåkjenning
Fredrik Ringnes svarer slik på hva han synes om at Andritz gikk til sak.
– Vi har tidligere ikke ønsket å spekulere i Andritz’ motiver. Men det er helt klart at siden saken startet i 2011 har det vært en kjempepåkjenning for bedriften vår. I og med at man har fått en så klar dom, kan man lure på motivene bak å holde på så lenge som man nå ha gjort.
– Hva kan motivene være, tror du?
– Det skal vi ikke spekulere i, det kan stå åpent.
– Kan det ha vært for å forsøke å presse dere ut av markedet?
– Det kan jo være en grunn, sier Ringnes.
Han forteller at prosessen har vært veldig kostbar.
– Vi har blitt plaget i mange år, vi håper at dette er slutten på dette for alle parter. Målet er å kunne konkurrere på normale konkurransevilkår, og ikke i rettsalen.
I dommen pålegges Andritz å betale Rainpowers saksomkostninger, på 10,7 millioner kroner.
– Er de ti millioner kronene dere tilkjennes nok til å dekke kostnadene?
– Dekkingen av saksomkostningene vil aldri kunne dekke den skaden Rainpower er påført. Men vi skal gå videre, sier han.
Ville beskytte teknologien
Administrerende direktør Kjetil Toverud i Andritz Hydro Norge ønsker ikke å kommentere saken eller hvorvidt selskaper anker dommen.
– Jeg har ingen kommentar på dette på nåværende tidspunkt, skriver han i en SMS til Teknisk Ukeblad.
– Har Andritz' motiv med rettsaken vært å presse Rainpower ut av markdet?
– Det har fra Andritz Hydros side ikke handlet om å presse Rainpower ut av markedet, men om å beskytte vår teknologi, skriver Toverud.
