Kjører du for fort gjennom fire av de elleve filene i Øresundsbroens betalingsanlegg, på vei fra Malmø mot København, får du en kontant vekker når en luke plutselig åpner seg i veibanen.
Fallhøyden er såpass liten at det ifølge leverandøren ikke skal skade bilen som kjører over. Dunket, eller frykten for dunket som kommer når man kjører over, er imidlertid så ubehagelig at antall råkjørere nær er eliminert.
Fallemmene er foreløpig bare installert i de fire veibanene for bilister med betalingsbrikke.
Nå skal samtlige kjørefelt i retning København, ni veibaner totalt, få montert fallemmer.
Fallemmene blir installert i forbindelse med en ombygging av betalingsanlegget, hvor antall filer blir redusert fra elleve til ni. Ombyggingen skal være ferdig i april 2017.
I 2014 monterte Øresundsbroen fallemmer i fire kjørefelt, for å få bukt med råkjøring i feltene for bilister med betalingsbrikke (OBE). Her er fartsgrensen 30 kilometer i timen, og alle som kjører fortere enn 40 km/t får føle effekten av en seks centimeter høy kant i veibanen.
- Øresundsbroen: Med disse på plass tør de færreste å råkjøre over
Voldsom effekt
Etter at fallemmene ble montert, er antall råkjørere som kjører raskere enn 40 km/t gjennom betalingsområdet redusert med hele 95 prosent.
- Hver måned kjørte i snitt 15.000 bilister for fort gjennom betalingsanlegget. Vi registrerte biler som fløy i hastigheter opp mot 100 km/t forbi båsene hvor personellet sitter, og det var tilløp til flere ulykker, forteller Håkan Kiendl, avdelingssjef i Øresundsbroen til Teknisk Ukeblad.
Nå er snittet nede i rundt 1200 biler i måneden.
I mars 2012 kjørte for eksempel over 18.045 bilister raskere enn 40 km/t gjennom betalingsområdet i retning København. I mars i år var antallet 1.016 biler som kjørte for fort.
- Jeg trodde vi skulle merke god effekt av fallemmene før vi monterte dem. Men jeg hadde aldri forestilt meg at de skulle ha så god effekt, sier Kiendl.
Nesten ingen ulykker
Kjørefeltene i retning Malmø vil ikke få montert fallemmer. Her fungerer tollvirksomheten som en naturlig hindring som bremser farten ned til 5-10 km/t, ifølge Kiendl.
Det har vært svært få negative hendelser med fallemmene, ifølge avdelingssjefen, som beskriver investeringen som en ubetinget suksess.
- Fallemmene har fungert feilfritt, bortsett fra et tilfelle den første måneden hvor en fallem ble utløst av feil hastighet. Men det var bare å stille inn riktig hastighet. Vi har ikke hatt problemet siden, sier Kiendl.
En annen gang forårsaket en billist kollisjon fordi vedkommende ble skremt og bråbremset da fallemmen gikk ned.
- Bilen bak lå for tett på, og kjørte inn i bilen som bremset. Men dette var også helt i starten, sier Kiendl.
- Ny Hyperloop-studie: Foreslår Stockholm-Helsinki på 28 minutter
Fortsatt ikke i Norge
Teknikken heter Actibump og kommer fra det svenske selskapet Edeva, et datterselskap av selskapet Prodelox, som utviklet systemet. De har montert fallemmer flere steder i Sverige, blant annet i Stockholm, Uppsala, Malmø og Linkøping.
Også i Norge har fallem blitt sett på med positive øyne, blant annet av Vegdirektoratet. Men ingen i Norge har så langt tatt teknologien i bruk, selv om leverandøren har kontakt med flere norske aktører.
- Vi har kontakt med kommuner og trafikkmyndigheter i Norge, men ingen installasjoner ennå, skriver David Eskilsson i svenske Edeva i en epost til TU.no.
Opp til kommunene
Vegdirektoratet har ingen planer om å teste ut fallemmer i Norge, men vil følge nøye med dersom enkeltkommuner velger å teste ut fartshindret.
- Vi har ansvar for riksveiene og indirekte også fylkeskommunale veier. Men fallemmer egner seg for veier hvor fartsgrensen er lav, typisk 30 kilometer i timen. Det er det opp til hver enkelt kommune om de vil ta fallemmer i bruk, sier pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen.
Se hva som skjer når Håkan Kiendl kjører over en åpen fallem ved Øresundsbroen:
Se utviklingen i antall råkjørere måned for måned før og etter fallemmene ble installert i 2014:
- Vil forby: Ladbare hybrider på offentlige ladestasjoner
