Artikkelen er sampublisert med Energi & Klima.
Nylig kom en rapport fra de to tankesmiene E3G og Sandbag, hvor de stiller spørsmål om striden rundt de handelspolitiske virkningene av EUs karbontoll, kalt CBAM, er en storm i et vannglass. Konklusjonen deres er at kostnadene for CBAM i stor grad blir belastet europeiske forbrukere, fordi importørene vil velte kostnadene over på dem. Den store konsekvensen for verdenshandelen, mener de to tankesmiene at dette neppe får.
Det var som en del av den omfattende klimalovpakken «Fit for 55» at Kommisjonen i juli la frem forslaget. Den vil innføre en avgift på import av jern/stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og strøm til EU fra land uten EUs strenge klimatiltak. Forslaget er møtt med motstand fra land som i dag eksporterer denne type varer, men studien viser at konsekvensene ikke blir så store.
Bare 3,2 prosent av all import
De områdene som omfattes av forslaget, utgjør bare 3,2 prosent av all import til EU-landene. Målet med CBAM er å tette såkalt karbonlekkasje. Det skal ikke lønne seg å importere slike varer fra land der det å slippe ut klimagasser er billig eller gratis.
EU-kommisjonen har understreket at dette ikke er et tiltak som er i strid med reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Studien fra de to tenketankene viser at CBAM vil føre til at import fra Russland vil betale 442 millioner euro (omkring 4,4 milliarder kroner) i avgift i 2026. Det øker til 1,884 milliarder euro (vel 18 milliarder kroner) i 2036.
Russlands økonomiminister Maxim Reshetnikov har da også slått fast at dette er et tiltak for å sikre at EUs industri forblir i EU. Han er langt fra overbevist om at forslaget er i tråd med WTO-reglene, skriver Interfax.
Kritikk fra Kina
Ukraina og Tyrkia vil betale vel 800 millioner euro hver i 2036. Kina, som har verdens største utslipp av drivhusgasser, vil betale 484 millioner euro – nær 5 milliarder kroner – i 2035, ifølge beregningene til de to tenketankene. Ifølge rapporten utgjør de varegruppene som CBAM i første omgang omfatter bare 1,8 prosent av Kinas eksport til Europa.
Import fra USA er det landet som i minst grad blir rammet av CBAM. Det vil «bare» koste 10 millioner euro I 2025 og øke til 25 millioner I 2035.
Disse tallene er bruttotall, dersom de landene som eksporterer innfører klimatiltak vil det komme i fratrekk.
Tydeligst i kritikken har Kina vært.
– CBAM er et tiltak som utvider spørsmålet om klimaendringer til handelssektoren. Det bryter med WTOs prinsipper og vil undergrave gjensidig tillit i det globale fellesskapet, slik kommenterte talsmannen for det kinesiske miljødepartementet, Liu Youbin, EU- kommisjonens forslag til karbontoll, CBAM (Carbon Boarder Adjustment Mechanisme).
Norsk Hydro-direktør: – Vi deltar ikke i NM, men i VM
Gradvis opptrapping
Ifølge forslaget skal CBAM innføres gradvis fra 2026, dersom Europaparlamentet og medlemslandene blir enige. Det er importørene i Europa som må betale denne avgiften.
President Joe Biden har vært skeptisk, mens demokratiske politikere i Kongressen har vært mer positive. Ifølge Bloombergs er det blant demokrater i Senatet betydelig støtte for en amerikansk versjon av en karbonimport avgift. Dette er nok som musikk i ørene til politikere i EU som nettopp håper at CBAM skal føre til at flere land innfører prising av utslipp.
CBAM skal utvides
Men i EU-kommisjonens forslag understrekes det at CBAM skal utvides til flere varegrupper.
Fra 2023–2025 skal EU-kommisjonen samle all informasjon som er nødvendig for å utvide ordningen til nye varekategorier og også til å omfatte indirekte utslipp. I denne overgangsperioden er ordningen en rapporteringsmekanisme. Det er ikke penger involvert.
Fra 2026 skal gratiskvoter fases ut med 10 prosent årlig, slik at ordningen med gratiskvoter til den delen av industrien som er med i CBAM opphører i 2035. Det er de enkelte lands tollmyndigheter som skal håndheve ordningen.
Beregninger i rapporten fra de to tenketankene estimerer at 5 prosent av Kinas eksport til Europa kan bli omfattet, når EU utvider ordningen.
Indirekte utslipp
Det er ikke konkretisert i forslaget når indirekte utslipp blir omfattet. Indirekte utslipp vil si at dersom kinesiske produsenter bruker kullkraft, skal importen ilegges avgift for å dekke inn forskjellen mellom det europeisk industri må betale for dyrere «grønn» strøm og det kinesisk industri betaler for billig kullkraft. I dag kan land som omfattes av EUs kvotemarked kompensere industrien for økte strømpriser som følge av kvoteprisene. Dette kalles CO₂-kompensasjon og i år utbetaler den norske stat vel 2,5 milliarder kroner.
Norsk industri er særlig opptatt av denne kompensasjonen. Hvilke konsekvenser dette kan ha for norsk industri, kan du lese her.
Norge blir omfattet av de reglene som EU til slutt vedtar. Forslaget fra EU-kommisjonen har regjeringen sendt på høring. Fristen for å uttale seg er satt til 15. september.
Det kommisjonen har lagt frem er et forslag. Det skal nå behandles av rådet (medlemsstatene) og av Europaparlamentet parallelt. De to organene må bli enige. Hvor omfattende den prosessen er, kan du lese her.
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
