Den danske Meglings- og klageinstitusjonen for ansvarlig virksomhetsadferd (MKI) konkluderer i en uttalelse at det danske forsvarsdepartementet ikke har gjort nok for å forsikre seg mot brudd på menneskerettigheter og arbeidstaker-rettigheter under byggingen av et nytt inspeksjonsskip. Det melder den danske avisen Information i sin nettutgave.
MKI-kritikken bygger på at departementet ikke stilte krav om såkalt Corporate Social Responsibility (CSR) da det inngikk kontrakten om byggingen, og at departementet heller ikke hadde nok tilsyn med byggearbeidene.
MKI startet undersøkelser rundt skipsbyggingen etter at Information og Dansk Radio i fjor høst avslørte at nordkoreanske tvangsarbeidere etter all sansynlighet ble brukt som arbeidskraft da inspeksjonsskipet ble bygget ved et polsk skipsverft.
Også norske rederier har vært involvert
Teknisk Ukeblad hadde i forkant av dette, i en serie artikler, dokumentert at også minst ni sivile fartøy, som verftet har laget for norske rederier, ble bygget ved hjelp av nord-koreanere som i praksis var slavearbeidere uten reell betaling eller bevegelsesfrihet mens de jobbet som innleid arbeidskraft ved det polske Crist-verftet i Gdynia.
Det ble også kjent at Det norske Veritas (nå DNV GL) stod for sertifiseringen av de Nord-Koreanske arbeiderne i Polen, og derfor visste om praksisen.
Saken begynte å rulle etter at en Nord-Koreansk sveiser brant i hjel etter en arbeidsulykke under byggingen av skroget til det norske seismikkfartøyet Polar Empress.
De norske rederiene Ulstein og Kleven truet med å si opp alt samarbeid med Crist-verftet, dersom praksisen med å bruke nordkoreanske arbeidere ikke ble avsluttet, og siden august 2016 skal det ikke ha arbeidet nord-koreanere ved verftet. Men da hadde praksisen pågått i flere år.
Crist-verftet hyret inn arbeiderne fra det polske vikarbyrået Armex. Byrået fikk tilgang på arbeidskraften gjennom firmaet Korea Rungrado General Trading, som er kontrollert av Nord-Koreanske myndigheter.
I følge en nederlandsk forskningsrapport som ble utarbeidet ved universitetet i Leiden etter at denne praksisen ble kjent, jobbet de Nord-Koreanske arbeiderne svært lange arbeidsdager uten arbeidskontrakter, og fikk selv utbetalt minimalt av den lønnen de tjente. De jobbet ofte uten sikkerhetsutstyr. De fikk ikke lov til å gå fritt rundt i Polen, var fratatt passene sine, og ble tvunget til å delta på seremonier hvor Nord-Koreas leder skulle hylles.
Bygde militært fartøy for Danmark
Danmark ble involvert i bruken av de Nord-koreanske slavearbeiderne etter at det danske forsvaret i 2013 inngikk kontrakt med det danske verftet Karstensens Skibsværft om å bygge inspeksjonsskipet Lauge Koch. Det danske verftet hyret deretter Crist-verftet i Polen til å bygge skroget, skriver Information.
I Danmark har bruken av nordkoreanske arbeidere hatt en ekstra dimensjon, siden det var et militært skip som ble bygget. Bruken av Nord-Koreanske arbeidere var derfor et brudd på den internasjonale våpenembargoen mot Nord-Korea, mente lederen av ekspertpanelet i FNs sikkerhetsråd, som overvåker etterlevelsen av sanksjonene mot Nord-Korea. Han kritiserte Danmark kraftig for forholdet i fjor.
Kritikken det danske Forsvarsdepartementet nå får av Meglings- og klageinstitusjonen for ansvarlig virksomhetsadferd (MKI), handler imidlertid i først og fremst om at departementet har unnlatt å overholde OECDs retningslinjer for sosialt ansvar. Danmark er det eneste OECD-landet som har lovfestet at OECDs retningslinjer for virksomhetsadferd også skal gjelde offentlige myndigheter, skriver Information.
- Polsk inspektør: Svekker forklaringen til det danske forsvaret
Avviser departementets innvendinger
Det danske forsvarsdepartementet har hevdet at det var det Karstensens Skibsværft som hadde ansvaret for å påse at disse retningslinjene ble overholdt, men det er MKI ikke enig i. De mener det var departementets ansvar å kreve at det danske verftet og deres underleverandører overholdt OECDs retningslinjer.
I følge Information har det danske forsvarsdepartementet ment at siden den opprinnelige kontrakten skipsbyggingen ble inngått på bakgrunn av, var fra 2004 — åtte år før departementet begynte å stille CSR-krav i sine innkjøpskontrakter, og at det derfor ville være et kontraktsbrudd å stille slike krav da Lauge Koch ble bestilt i 2013.
Departementet hevder også at departementets "materiel og indkøbsstyrelse" har hatt nødvendig oppsyn med byggingen av Lauge Koch, ettersom de har gjennomført 15 leverandørbesøk hos Crist-verftet i Polen og deltatt i 11 byggemøter med Karstensens Skibsværft.
Information skriver at MKI avviser disse innvendingene. De mener at departementet i 2013 var forpliktet til å etterleve OECD-forpliktelsene fra 2011, selv om Lauge Koch-kontrakten var knyttet til en opsjon fra 2004.
MKI påpeker, i følge Information, også at departementet ikke har kunnet dokumentere at noen av de møter eller verftsbesøk departementet har deltatt i, har dreid seg om menneskerettigheter eller arbeider-rettigheter.
- Hele historien: TU besøkte verftet der slavearbeidet foregikk
