Mat, elektronikk, klær og andre importerte varer til Norge fraktes mest miljøeffektivt via sjøveien. Samtidig må også skipsfarten ta sin andel av forpliktelsene om å redusere klimagassutslippene globalt og nasjonalt.
Nettopp det handler forskningsprosjektet Ecoprodigi om – å bringe miljøeffektivitet og digitalisering til maritim industri. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har som eneste norske partner i det EU-finansierte prosjektet bidratt til resultatene.
Spesielt har kjernen i doktorgradsarbeidet til stipendiat Mariia Dushenko spilt en sentral rolle. Hun forsker på hvordan man kan gjøre havneterminaloperasjoner mer bærekraftige.
– Jeg ser blant annet på turnaround time av skipet som et helhetlig system, det vil si tiden det tar å fullføre en laste- og losseprosess fra skipets ankomst til avgang. Mer effektiv og miljøvennlig skipstransport krever godt samarbeid og god planlegging av ressurser for lossing og lasting både på land og om bord i skipet, forklarer Dushenko.
Laboratorium for digitale eksperimenter
Ecoprodigi har status som et flaggskip i EUs strategi for Østersjøregionen. Over tjue aktører fra Norge, Sverige, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Tyskland, Russland og prosjektkoordinator Finland har deltatt i prosjektsamarbeidet.
Prosjektet har avdekket forbedringsområder langs hele den maritime verdikjeden. Samarbeidsaktørene har utviklet og testet digitale løsninger for bedre overvåkning, visualisering og optimalisering av industriprosesser. I tillegg har prosjektet gitt verdifull kunnskapsbase om kostnadseffektive og grønne tiltak i maritime industriprosesser.
Her kan du høre Mads Billesø i DFDS forklare hvilken nytte fergeselskapet har hatt av prosjektet:
Dushenko forsker på planlegging og styring av lasting og lossing fra roroskip (roll-on–roll-off). Det er skip med rullende last som nyttekjøretøy, lastebiler, last på kassetter, utstyr, maskiner, containere og til prosjektlast.
– Å minimere tiden i havn, tillater skipet å gå med sakte fart på sjøen. Det betyr reduksjon i drivstofforbruk og dermed utslipp, forklarer Dushenko.
I doktorgraden har hun utviklet en diskret hendelsessimuleringsmodell for digitale eksperimenter og test av nye metoder for planlegging og styring.
– Modellen fungerer som et laboratorium hvor vi ser effekten av simuleringen i løpet av sekunder. Det er pålitelig, effektivt og visuelt. Vi tester ulike faktorer for lastehåndteringsoperasjoner som kan redusere miljøfotavtrykket fra shipping, sier hun.
Parallell lasting og lossing
Dushenko ser blant annet på alternativet med å losse én enhet fra skipet og laste på en annen i retur, slik at terminaltraktorer i havnen ikke kjøres tomme halvparten av tiden. Videre har hun studert ny skipsdesign, terminaldesign og hvordan man kan minimere bæring av ballastvann, som er ekstra vekt om bord i skip for å sikre god stabilitet.
Selv om utgangspunktet for Ecoprodigi er Østersjøregionen, er omfanget globalt – løsningene kan brukes hvor som helst. Utvikling av læringsmateriell og opplæring har også stått sentralt i prosjektet.
– Østersjøregionen er blant verdens mest trafikkerte og sårbare havområder. Shipping i regionen er kraftig regulert, og industrien settes under press for å møte kravene og en stadig sterkere global konkurranse.
Det forklarer professor Kenn Steger-Jensen, som er USNs prosjektleder i Ecoprodigi og hovedveilder for doktorgradsarbeidet til Mariia Dushenko.
Viktig samarbeid for innovasjon
Steger-Jensen har blant annet jobbet med å utvikle treningsprogram og kurs sammen med universitetslektorene Per Haavardtun og Per Eirik Undheim ved USNs institutt for maritime operasjoner. Alle tre er udannet skipsoffiserer og har flere års erfaring til sjøs. Høsten 2018 kom Dushenko med i prosjektet som stipendiat.
– Ideen er å innlemme digitale løsninger i større grad enn i dag både i maritim industri og undervisning for å redusere omkostning og miljøpåvirkning fra transportsektoren. Mariias havneterminal- og logistikksimuleringsmodell i nye treningskurs vil gi studentene større læringsutbytte. Vi har også utviklet opplæringsmoduler som skal dekke fremtidig kompetansebehov, sier Haavardtun.
– En utfordring er at konkurransen i maritim næring hovedsakelig går på penger, ikke klima, men en forandring er underveis. Derfor har vi sett på hvordan nye digitale løsninger kan gjøre skip mer energieffektive og redusere forurensning, samtidig som den globale konkurransekraften til næringen sikres, sier Steger-Jensen.
Han viser til at selv om fartøyene krever store mengder drivstoff, gir den enorme lastekapasiteten totalt lavere CO2-utslipp enn andre fraktalternativer.
– Ecoprodigi har demonstrert viktigheten av samarbeid mellom forskning, industri og beslutningstakere for å utvikle og fremme ny teknologi og løsninger, sier Steger- Jensen.
Denne artikkelen ble først publisert hos Universitetet i Sørøst-Norge
Skipene blir større – men sikringen av containerne henger etter
