Den nye betongen har tålt over 150 megapascal under trykkprøving. Den er ikke tilsatt kjemikalier og er derfor mer miljøvennlig enn en spesialbetong med tilsetningsstoffer.
Til Sunnmørsposten sier den norsk-amerikanske sivilingeniøren Peter Klevberg at mer dokumentasjon vil bli avkrevd før den konservative bygningsbransjen stoler på slike tall - ikke minst gjelder dette de amerikanske godkjenningsmyndighetene.
Gammel kunnskap
Oppfinneren av betongen er Hallvar Eide. Han har tatt utgangspunkt i gamle måter å blande betong. Det er han som står bak Caratklossen som benyttes som armeringsstol. Daglig leder Øyvind Skarstad i Carat Norge AS sier til Teknisk Ukeblad at bruk av disse stolene gir bedre kontroll på overdekningen av armeringen, noe som igjen kan utsette korrosjonsangrepene på utsatte konstruksjoner med flere tiår.
Det nye tilslagsmaterialet aplitt er en lys og finkornig granittisk gangbergart som finnes i store mengder i Namsskogan i Nord-Trøndelag - og ellers bare i store forekomster tre andre steder i verden. Nå tester Nord-Trøndelag vegkontor denne lyse betongen i gangfelt. Disse vil få mye lengere levetid enn malte felt på vanlig grå betong, sier Tor Bjørgvik på vegkontoret. Også Caratklossene produseres nå med tilslag av aplitt.
Dette er første året betongen testes og resultatet kommer først til våren. Men Skarstad har til i dag ikke kunnet registrere noen slitasje på gangfeltet etter en lang piggdekksesong, mens malingen må fornyes hvert år.
Doktorgrad
For å få den uvanlig høye trykkstyrken på den nye betongen, er produksjonsprosessen viktig med korrekt siktekurve, vann/sement-forhold og herdeprosess. Vedlikeholdsutgiftene for Vegvesenet vil komme til å gå drastisk ned. Dessuten blir gangfeltet godt synlig hele året og det øker trafikksikkerheten. Feltene blir også mer estetiske. Skarstad ser ikke bort fra at flere nye betongprodukter vil komme etter at aplitt er tatt i bruk som tilslag.
Høgskolen i Ålesund har gitt gode tilbakemeldinger på tester drevet sammen med oppfinneren Hallvar Eide. Betongprosjektet har fått forskningsmidler fra NTNU, og Vemund Årskog fra Høgskolen vil gjennomføre en doktorgrad basert på denne forskningen.
