KUNNSKAP OM REALFAG er en hjørnestein i vår velstandsutvikling. Forskning innen naturvitenskapene og utvikling av ny teknologi er i en særstilling for innovasjon, produktivitet og næringsutvikling. Hvor viktig dette er for norsk næringsvirksomhet, illustreres ved at flertallet av de 25 største selskapene i Norge bygger sin virksomhet på slik kunnskap. Når vi i Norge i løpet av en generasjon har klart å utvikle store næringer som oljeindustri og fiskeoppdrett, er det fordi næringene har gått hånd i hånd med forskning om realfag. Dette viser hvordan teknisk-naturvitenskapelig sektor har gitt klare velferdsmessige ringvirkninger. Under et besøk ved NTNU i Trondheim nå i januar fikk jeg tydelig demonstrert hvordan utfordringer innen næringsliv og industri blir løst ved bruk av kunnskaper om realfag på et svært høyt nivå.
Det er lett å se på realfagene som rene «nyttefag» som skal gi oss noe å leve av. Dette er etter mitt syn en altfor enkel forklaring. Vi står for eksempel overfor store utfordringer for å ta vare på miljøet. Uten høy kompetanse i realfag vil det ikke være mulig å utvikle gasskraftverk som ikke har CO2-utslipp.
REALFAGENE ALENE vil ikke stå for fremtidens verdiskaping. Jeg tror vi mer og mer vil se nye områder for innovasjon, der ulik kunnskap fra humanistiske fag, samfunnsvitenskap, realfag og andre vil gå sammen. Det vil kunne gi en utvikling som fagene hver for seg ikke hadde vært i stand til. På ett av sentrene for fremragende forskning ved NTNU opplevde jeg nettopp å få presentert et slikt tverrfaglig arbeid innen hjerneforskning.
Hva betyr så dette for utdanningen i norsk skole? For det første må vi klare å gi elevene en utdanning i realfag med så høy kvalitet at flest mulig vil være i stand til å bidra på ett eller annet felt til fortsatt velstand i Norge. Like viktig er det at den enkelte kan forstå utfordringene og foreta selvstendige vurderinger av samfunnsaktuelle spørsmål. Hvordan kan vi mene noe om for eksempel de etiske sidene ved genteknologi hvis vi ikke forstår hva det er?
Kunnskap om realfag har et videre perspektiv enn ren nytte. Under det nevnte besøket i Trondheim var jeg også på Vitensenteret. 60.000 besøk i året og 200 bursdagsselskaper viser med all tydelighet at realfag er spennende fordi naturvitenskapelig kunnskap hjelper oss til å oppdage og forstå mer av hva som faktisk skjer rundt oss hver eneste dag. Ikke minst er det viktig at foreldre og barn sammen kan ha positive opplevelser om realfag sammen. Derfor har jeg økt tildelingen til vitensentrene.
SLIK SETT UNDERSTREKER det at realfagene har relevans for alle. Forskning viser imidlertid at skolene ikke har klart å få elevene til å se betydningen av realfag og motivere dem til å gå inn i fagene. Denne utfordringen er det flere som har tatt fatt i, og på Eberg skole i Trondheim fikk jeg presentert hvordan dette kan gjøres. Der var matematikk et fag hvor teori og praksis var knyttet tett sammen, og aktiviteten var stor både inne og ute. Et av prosjektene, der elevene med matematikk som kjernefag forberedte en moteoppvisning, demonstrerte både at matematikk griper inn i det meste og at matematikk så visst ikke er en «guttegreie». Dette viser viktigheten av det brede kunnskapssynet som Regjeringen ønsker å fremme. Ved Nasjonalt senter i matematikk fikk jeg presentert det omfattende arbeidet som er i gang for å utvikle og spre gode arbeidsmåter i matematikk. Jeg har like store forventninger til arbeidet som Nasjonalt senter i naturfag i Oslo gjør.
Erfaringene fra besøket i Trondheim gir grunn til optimisme for fremtiden fordi jeg fikk demonstrert at det nytter. Det er likevel bekymringsfullt at utdanning i realfag har hatt en generell svekkelse de siste 20 årene, og at det er svak rekruttering til høyere utdanning og arbeidsliv. Derfor har Regjeringen som målsetting å styrke satsingen på realfagene. Den langsiktige negative utviklingen må møtes med tiltak som retter seg mot hele kunnskapskjeden; fra grunnskole til forskning og næringsliv.
DET ER ALLEREDE gjort mye for å bedre opplæringen i grunnskole og videregående opplæring. Kunnskapsløftet har nye læreplaner med klarere kompetansemål, matematikk er blitt obligatorisk i videregående opplæring, og timetallet er økt på barnetrinnet. Både naturfag og matematikk har nytt godt av økningen. Regjeringen arbeider for å øke timetallet ytterligere.
Skal dette gi bedre opplæring som engasjerer og motiverer, er vi helt avhengige av kompetente og engasjerte lærere som både kan sitt fag og som kan formidle det med entusiasme til elevene. Det er derfor gledelig å se at matematikk og naturfag ser ut til å være på topp blant det lærerstudentene vil fordype seg i. For å gi dagens lærere muligheter til å styrke sin kompetanse i realfag, er matematikk, fysikk og kjemi blant de prioriterte fagene i det store kompetanseløftet. For ytterligere å sikre økt kompetanse i naturfag, har vi øremerket midler til videreutdanning.
Vi har allerede en strategi for styrking av realfagene 2002-2007 - «Realfag, naturligvis». Denne vil jeg videreutvikle for å heve realfagenes status, øke rekrutteringen og bedre kvaliteten både i forskning og utdanning. Særlig ser jeg en utfordring i å involvere næringslivet i større grad. Som jeg innledet med, er det her nyskapingen skjer. Bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv vil føre til økt motivasjon for elevene, gjøre fagene mer virkelighetsnære og bedre rekrutteringen.
Det tar lang tid å snu holdninger til og interessen for realfagene. Det må ikke hindre oss i å fortsette og forsterke innsatsen. Tvert imot er nettopp langsiktigheten viktig. Fremtiden krever kompetanse, og for å oppnå det må vi styrke kvaliteten på opplæringen i alle ledd. Da kan vi for det første møte arbeidslivets behov for godt kvalifiserte medarbeidere og for det andre demokratiets behov for kompetente borgere. Derfor er både vår fremtidige velferd og vårt demokrati avhengig av vår samlede kompetanse i realfag.
