I 2002 fikk vi satsningen «Realfag naturligvis». I 2010 kom realfagsstrategien «Realfag for framtida», og i 2015 fikk vi «Tett på Realfag». Samtidig har Norges forskningsråd hatt programmer for å øke interessen for realfag. Vi har også fått nasjonale sentre for naturfag, matematikk og rekruttering til realfag i tillegg til vitensentre, Forskerfabrikken og Newton-rom.
Men effekten uteblir. I 2012 var det 2,9 prosent som hadde realfag som førstevalg i Samordna opptak. I 2021 og 2022 var de tilsvarende tallene 2,7 prosent og 3,6 prosent.
Ta følelser på alvor
Nå har Tekna, Nito, Abelia med flere tatt initiativ til en ny realfagsstrategi. Da bør følelser tas på alvor. Elever fordyper seg i fag de synes er interessante og gøyale, viser en rapport fra NIFU. Det gjelder også realfagene. Lignende funn er gjort i flere andre undersøkelser, som PISA.
Det er en klar sammenheng mellom følelser av glede knyttet til naturvitenskap og matematikk og lyst til å lære mer. Og forskning på følelser viser at selv når vi tror vi handler rasjonelt, påvirker følelsene oss i det skjulte.
Å skape positive følelser knyttet til realfag
Undervisning som skaper positive følelser, spiller på lag med hjernen. Positive følelser oppstår i hjernen når nysgjerrigheten vekkes, slik at vi blir oppmerksomme. Oppmerksomheten er hjernens døråpner. Deretter må arbeidsminnet ikke bli overbelastet, men motta akkurat passe informasjon, slik at hjernen klarer å bearbeide den. Samtidig aktiveres langtidsminnet og kobler ny kunnskap til det vi allerede vet.
Under slike forutsetninger opplever vi mestring, og det er gøy å lære. Når læringen i tillegg blir spredt utover i tid, slik at det blir gjentagelser, fester den seg i hukommelsen.
Negative følelser knyttet til realfag
Det motsatte skjer når barn mister nysgjerrigheten. Da er enten temaet kjedelig, slik at oppmerksomheten ikke blir trigget, eller temaet er for vanskelig, slik at arbeidsminnet blir overbelastet.
Her har realfagene ekstra utfordringer, for de er krevende med mange særegne faguttrykk og behov for abstrakt tenkning. I tillegg er kunnskapen hierarkisk. For elever som har fått kunnskapshull, blir det raskt vanskelig å komme videre. Derfor er risikoen stor for at barn og unge ikke opplever mestring i møte med realfagene. Det skaper negative følelser.
Hjernen må tas på alvor
Skal vi få flere til å studere fag som kjemi og fysikk, må vi sikre at barn får trigget nysgjerrigheten og utløst gode følelser når de lærer realfag. Det som skjer i matte- og naturfagtimene, på museer, i Newton-rom, i Forskerfabrikken og på vitensentre må spille på lag med hjernen og følelsene som oppstår der.
I skolen må lærerne ha tid og utstyr nok til å gjennomføre utforskende naturfagundervisning. Samtidig må de ha kunnskap om hvordan hjernen lærer, og det mangler i lærerutdanningen i dag. Til tross for at all læring avhenger av hjernen, er den ikke på pensum.
Realfag på fritiden
Samtidig må barn og unge få langt flere anledninger enn i dag til å fordype seg i realfag på fritiden, akkurat som de kan fordype seg i idrett, kunst og kultur. Ingen har blitt toppidrettsutøver gjennom gymtimer i skoletiden. Og her må hovedmålet være å skape gode opplevelser som igjen skaper positive følelser.
I Forskerfabrikken har vi undervist på lag med hjernen i mange år, og 99 prosent av barna som går på kursene våre, synes det er gøy. Samtidig opplever de at de lærer noe. Derfor er vi i overbevist om at hvis vi gir alle barn og unge rikelig med realfagsglede, vil vi få en effekt på førstegangssøkere til høyere utdanning, slik de har fått i Danmark. Der ble antall realfagsstudenter nesten fordoblet fra 2008 til 2018, og i 2020 utgjorde det 24,2 prosent av alle studenter i Danmark. Parallelt har det blitt delt ut milliarder til prosjekter som skaper realfagsglede. Derfor myldrer det av tiltak i skole, fritid, barnehage, mediene og på museer som gir barn inspirerende opplevelser knyttet til realfagene.
En slik satsning trenger vi også i Norge for å skape følelsene som gir nysgjerrighet, interesse og motivasjon til å lære mer.
Kilder:
- Why school students choose and reject science: a study of the factors that students consider when selecting subjects. International Journal of Science Education, 2017.
- The nature of experiences responsible for the generation and maintenance of interest i STEM. Science Education, 2014.
- How Emotions are Made: The Secret Life of the Brain. Lisa Feldman Barrett, Mariner Books 2017.
- Undervisning på lag med hjernen. Hanne S. Finstad, Universitetsforlaget 2023.
- https://www.dst.dk/da/Statistik/nyheder-analyser-publ/nyt/NytHtml?cid=33210
