Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 kommuner som blir såkalte realfagskommuner i 2015 (se liste over kommunene nederst i artikkelen).
Målet med disse er å lære hvordan barnehager og skoler kan løfte seg ut av realfagsproblemet vi har i Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding.
– Skal norske elever bli bedre i matematikk og naturfag må vi styrke den lokale innsatsen – i den enkelte kommune og i den enkelte skole og barnehage, påpeker han.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Dansk inspirasjon
De norske realfagskommunene er inspirert av danske «Science-kommuner».
Ifølge den internasjonale undersøkelsen TIMSS 2011, fikk elevene i Science-kommunene 10 prosentpoeng bedre resultater i matematikk og naturfag enn elever i andre kommuner.
– Vi har et alvorlig realfagsproblem i norsk skole. 37 prosent av elevene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk på 10. trinn i fjor, fikk karakteren 1 eller 2. Samtidig vet vi at hvilken karakter elevene får i matematikk, er det som har størst betydning for om de greier å fullføre videregående skole eller ikke, sier kunnskapsministeren.
Han understreker at gode realfagskunnskaper blir stadig viktigere i samfunnet, for å løse klimautfordringer, for å henge med på teknologiutviklingen og for å kunne gi innbyggerne et godt helsetilbud.
Les også: Denne ingeniørlinja mer enn doblet antall studenter på ett år
Systematisk realfagsarbeid
For å bli realfagskommune har kommunene måttet forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole.
Kommunene skal også samarbeide med lokalt næringsliv og lokale kompetansemiljøer innen realfag.
– De 34 realfagskommunene gjenspeiler utfordringene for realfag i Norge. Både kommuner med svake resultater og kommuner med gode resultater har blitt valgt ut. Det har også vært viktig med ulik størrelse og geografisk spredning for å få flest mulig erfaringer, sier Røe Isaksen.
De utvalgte kommunene skal blant annet analysere status for arbeidet med realfag i kommunen, og utarbeide mål for arbeidet med realfag med utgangspunkt i analysen.
Deretter skal hver kommune utvikle en lokal realfagsstrategi.
Les også: – Matte i Norge etter 22 år i Singapore er som gå fra Premier League til 6. div
20 millioner i tilskudd
I alt 65 kommuner søkte om å bli realfagskommune, og 34 av dem ble plukket ut. De er spredt over store deler av landet, og alle fylker har fått egne realfagskommuner, med unntak av Vest-Agder der ingen kommuner søkte.
Kunnskapsdepartementet satt av 20 millioner kroner til ordningen. Det økonomiske tilskuddet skal kommunene bruke til å etablere lokale lærende nettverk og til å finansiere lærernes deltakelse i nettverkene.
Realfagskommunene blir en del av den nye, nasjonale realfagsstrategien regjeringen skal legge frem i løpet av 2015.
Her er Norges første realfagskommuner (fylkesvis):
Akershus: | Overhalla |
Bærum | Steinkjer |
Nes | Oppland: |
Asker | Vestre Toten |
Ullensaker | Gjøvik |
Aust-Agder: | Oslo: |
Gjerstad | Oslo |
Arendal | Rogaland: |
Buskerud: | Sandnes |
Kongsberg | Karmøy |
Finnmark: | Sogn og Fjordane: |
Alta | Flora |
Hedmark: | Sør-Trøndelag: |
Kongsvinger og Eidskog (felles søknad) | Trondheim |
Tolga | Rissa og Leksvik (i Nord-Trøndelag) (felles søknad) |
Hordaland: | Telemark: |
Odda | Skien |
Møre og Romsdal: | Troms: |
Sande | Harstad |
Giske | Tromsø |
Nordland: | Vestfold: |
Vestvågøy | Larvik |
Bodø | Østfold: |
Rana | Sarpsborg |
Nord-Trøndelag: | Moss |
Les også:
Så mye tjener nyutdannede UiO-realister
– Det virker risikabelt å utdanne seg til jobb i oljebransjen