Når byggebransjen er nede i bølgedaler, ropes det høyt om igangsetting av offentlige prosjekter, om fortgang i byggesaksbehandling og om tomtemangel.
Når samme bransje surfer på bølgetoppen, sier de nei takk til offentlige oppdrag. Både på grunn av størrelsen på prosjektene (les barnehager), strenge krav til etterfølging av regelverk, som egentlig er det samme for alle, og på grunn av store krav til dokumentasjon av jobben som blir gjort.
Til tross for at tomter er klargjort og pengene finnes, er det nå barnehageutbyggingen som får svi. Tidligere var det rehabilitering av skolebygg og før det eldreboliger. Anbudene som leveres inn på bygging av barnehager er nå opptil 30 prosent høyere enn budsjettene, og dermed blir prosjektene uaktuelle å igangsette. Hvis i det hele tatt entreprenørene bryr seg om å levere inn anbud.
Naturlig for byggenæringen, men dumt for det offentlige. Og svært dumt for politikere som har gått til valg på full barnehagedekning innen 2007!
Byggenæringen synes derimot det er underlig at regjeringen lover full dekning og storstilt utbygging uten å sjekke om bransjen har kapasitet til å ta på seg oppdrag nå. Også representanter for entreprenørene etterlyser samarbeid med myndighetene for å sikre at kapasiteten holder når det legges opp til storstilte offentlige satsinger som krever stor innsats fra byggebransjen. Samtidig lever brakkeleverandørene stort, og markedet støvsuges for mildertidige løsninger.
Byggebransjens ordrebøker er fulle og alle mangler kvalifiserte arbeidsfolk. Flere entreprenører melder at de sier nei til kontrakter fordi de mangler prosjektledere og ingeniører til å regne på jobbene. Fokus Bank slapp nylig en analyse som viser at mangel på arbeidskraft bremser norsk økonomi. Lyspunktet er at Moelven sier de kan bygge en barnehage i uka – men først fra mai neste år!
Det er vanskelig å peke på hva som skulle vært gjort annerledes. Alle steder med netto tilvekst av unge folk, vil innen et visst tidsrom ha behov for barnehager, større boliger og ette rhvert også skoler. Samfunnsplanlegging er politikernes ansvar, og her kan umulig skylda legges på byggenæringen. Samarbeid er tingen. Men samtidig vil det bli umulig å drive politikk dersom politiske løfter skal lages ut i fra byggenæringens kapasitet til enhver tid.
Byggebransjen har levd med svingninger før og overlever nok denne gangen også.
