– Redd Europa og ta betalt for det

– Det spørs hvor lenge vi skal fortsette å være et utenforland, sier Øyvind Isachsen i mobiltelefonen.

Som vanlig er generalsekretæren i Norsk Vindkraftforening midt i en samtale idet han åpner inngangsdøra til Norweas kontorer i et hvitt murhus et vindkast fra Slottet.

Isachsen bretter den brune luggen bakover, vinker oss inn og strener inn på kontoret med mobilen til øret.

Hund på kontoret

Under intervjuet kimer det stadig i telefonen fra en eller annen av Norsk Vindkraftforenings 90 krevende medlemmer.

På medlemslista står både mindre selskaper og større navn som Fred. Olsen Renewables, E.On, Statoil, Statkraft, Vattenfall og Airtricity.

– Ja, Ytre Vikna blir helt sikkert noe av med tiden, sier vindkraftsjefen til den neste innringeren.

Isachsens svenske gårdshund Max ser ut til å ha hørt matfars argumenter en del ganger før og piler inn i buret sitt.

Celeber omgangskrets

Over hunden henger det et bilde av kong Harald, forsvarssjef Sverre Diesen og over 100 andre uniformerte menn.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Du har garantert produktene deres hjemme. Slik får giganten enda smidigere produksjon

Midt i bildet troner formannen i Kavaleriklubben, rittmester Øyvind Isachsen, iført dobbeltknappet uniformsjakke.

Langt bak skimtes tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl. Bildet er fra klubbens 125-årsjubileum høsten 2007.

Glad i stridsvogner

– I kavaleriet lærte jeg å tørre å stole på folk, sier Isachsen stolt.

– Hvem stoler du på i energipolitikken, da?

– Mine kollegaer i Norwea. Og markedet, gjennom handelsavtaler med EU, repliserer Isachsen.

– Og når vil markedet sørge for utbygging av vindkraft?

– Det kommer. Men det er da en selvfølge at vi klarer lusne 3 TWh selv, sier Isachsen selvsikkert.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

Hisser seg opp

Som tidligere sjef for en Leopard stridsvogntropp har han plassert klistermerket «I (hjerte) TANKS» på Landroveren utenfor kontoret.

Vindkraftsjefen er også ivrig pistolskytter. På kontoret drar han fram en gammel rustning og peker på bildet på veggen av Norweas tidligere styreformann med pistol i hånda.

Holdningene i det norske vindkraftmiljøet er uventet krigerske.

– Kona mi bruker å skru over fra P2s Nyhetsmorgen til Buskerud-sendingen og gjemme Teknisk Ukeblad så jeg ikke skal hisse meg opp før frokost, sier Isachsen.

Roser Statnett-sjefen

Men i dag vil Norwea-sjefen helst dele ut ros.

– Det er en aktør, Auke Lont i Statnett, som har et veldig realistisk syn på hva vi må gjøre i Norge. Vi i Norwea jobber med vindkraft til lands og til havs. Og vindkraftforedlet vannkraft er noe av det vi skal selge til Europa. Vi selger olje og gass med god samvittighet. Nå bør vi også begynne å se på vind- og vannkraft som en eksportvare, sier Isachsen.

Norweas kontorer ligger idyllisk til i Wergelandsveien, midt mellom Litteraturhuset og Kunstnernes Hus.

Med slike naboer er det fristende å spørre om det er fakta eller fiksjon at Norge har klart kunsten å bygge ut null vindmøller i denne regjeringsperioden.

– Det er satt i gang åtte vindturbiner med støtte fra regjeringen Stoltenberg, på Mehuken II i Vågsøy. Og så Statoils fantastiske testturbin Hywind på 2,3 MW, sier Isachsen.

Les mer: Hywind klar for havet

Svenskene leder

Norwea-lederen er klar over at svenskene bygger ut mange ganger så mye som Norges 2,3 MW effekt vindkraft i år.

I 2008 satte svenskene i drift hele 235 MW effekt vindkraft. Midt i finanskrisen har de planer om å bygge ut rundt 150 MW i 2009.

– Det beviser at de grønne sertifikatene funker og at svenskene ser ny næring i fornybar energi, sier Isachsen, som legger til at dagens norske system med å søke Enova om penger ikke har fungert i det hele tatt, og at vi trenger EUs hjelp til å få fart på vindkraften.

– Det er hyggelige folk i Enova, men det funker jo ikke. Det har jo ikke kommet fornybar energi, sier Isachsen.

Ligger etter

Han har brukt nok tid på å klage over at Norge ligger langt etter de tre terawattimene (TWh) vindkraftproduksjon som regjeringen har lovet innen 2010.

Nå er det framtiden som gjelder, sier han.

– Det er de 15 neste TWh som er interessante nå.

– SV er estetikere

Vindkraftsjefen vil heller ikke bruke tid på å være sur på SV, fornybarpartiet som ikke tåler synet av fornybar energi langs kysten.

– De er estetikere. Når SV sier de verken vil ha vindkraft eller oljeboring i Lofoten, blir jeg deppa. Hva skal folk gjøre da? SV vil frata en landsdel muligheten til å kunne drive med framtidsrettet virksomhet, sier Isachsen.

Han ønsker å fokusere på det positive ved vindkraften.

Ifølge Norwea kan Norge med sine store vann- og vindkraftressurser levere ”renere” råvarer enn konkurrentene.

Vil svanemerke aluminium

– Aluminium lagd på Vestlandet med fornybar norsk strøm er bedre enn aluminium laget på gass eller kull i andre land, sier Isachsen.

– Vi må se til å få svanemerket denne aluminiumen med en gang!

Isachsen vil premiere norsk aluminium og andre industrivarer produsert på ren energi.

Må ha fornuftig strømpris

Produkter som er framstilt uten utslipp er også en form for eksport av fornybar energi, ifølge Norwea-lederen.

– Dette er det utrolig viktig å få fram. Du trenger ikke bare kabler til Europa. Industrien må også få en fornuftig pris på strømmen. Ren energi må ha en verdi. Vi kan jo ikke sitte og vente på at CO ₂-kvotene skal bite når alle i mellomtiden rømmer til Qatar eller Kuwait og brenner av gass og lager aluminium der, sier Isachsen.

Håper på Senterpartiet

Han sier vindkraften også er gull verdt for distriktene, og at han håper Senterpartiet snart innser det.

– Vindkraft skaper arbeidsplasser, særlig i anleggsperioden. Vi jobber med å få en student ved Sosialøkonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo til å skrive en mastergradsoppgave om Smøla med og uten vind. Det er 21 ansatte ved vindkraftparken der. Det gir ringvirkninger. Vind er god distriktspolitikk, sier Isachsen.

– Ser olje- og energiminister Terje Riis-Johansen det?

– Nei. Ikke statsministeren heller. Det er derfor vi trenger den masteroppgaven.

Biljard til sjøs

Selv har Isachsen magistergrad i internasjonal handel og økonomisk geografi fra Handelshøyskolen i Helsingfors.

Det var også der han møtte kona si, som er jurist.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få bruk for den utdannelsen, sier Isachsen, som er deleier og tidligere partner med tidligere DataRespons-sjef Svend Heier i Stable AS, som leverer stabiliserte akselerasjonsfrie plattformer til cruiseskip og yachter.

– Vi sørget for at man kunne spille biljard til sjøs. Vi laget vinkjellere og senger og jobbet også med å få til operasjonsbord i båter, sier Isachsen, som bor på Vettakollen i Oslo sammen med finsk kone, svensk hund, noen kattugler og noen rødlistede salamandere.

– Ja, vi har egen salamanderdam og støyende kattugler. Lars Haltbrekken trodde meg ikke da jeg fortalte det, så han måtte komme og sjekke, flirer Isachsen, som også har en svakhet for britiske biler med en Jaguar og en Jensen Interceptor i garasjen.

Det er kanskje derfor sykkelen hans ligger forsømt og fastrustet i treet under uglekassa.

– Vannkraften er forsømt

Også vannkraften er forsømt i Norge, mener Isachsen. Han ønsker å oppgradere norsk vannkraft og kombinere den med vindkraft.

Ved å bygge flere kabler til utlandet kan man eksportere store mengder fornybar energi og bli Europas "batteri", mener han.

– Vi må bygge om store vannmagasiner fra en turbin til to eller tre turbiner for effekt. Vi må tenke på pumpekraft. Med kabler til Europa renner energien ut av landet, sier folk. Men med kabler kan vi jo kjøpe kraftoverskudd ”gratis” fra Europa om natta og pumpe energien opp igjen i vannmagasinene, og så selge kraften dyrt om dagen, sier Isachsen og blir så ivrig at det skvalper i kaffekoppen.

Døende pensjonister

Verken minstepensjonister eller kraftselskaper taper noe på det, mener han.

– Mange frykter døende minstepensjonister foran panelovnene sine på Majorstua om vinteren hvis vi gjør dette, fordi strømprisen blir så høy at de skrur dem av. Men dette vil vi tjene penger på, og de pengene skulle jo komme forbrukerne i Norge til gode, sier Isachsen.

– Er du sikker?

– Norned-kabelen har ikke akkurat ført til dyrere strøm, sier Isachsen.

– Og mer vindkraft i Nordpoolområdet vil dytte strømprisen nedover fordi vinden i motsetning til kull og gass er gratis, og driftskostnadene tilsvarende lave.

EUs Saudi-Arabia

I tillegg til å høste kroner fra norske forbrukere, bør norske selskaper høste euro fra et EU som er desperat etter forsyningssikkerhet, mener Isachsen.

– Norge kan bli for EU det Saudi-Arabia er for USA. Men det krever godt elnett i Norge og til og fra Europa. Der trenger vi Auke Lont og Statnett. Vi har stor mulighet til å foredle vindkraften vår med vannkraft, sier Isachsen.

Han er glad for at EU stiller tøffe krav til Norge gjennom Fornybardirektivet, og tror EU kommer til å være med på å betale for å bygge ut den norske vindkraften.

– Men da må vi klargjøre salgsboden nå. Vi har hatt det så godt her i landet at vi har sluppet å legge langsiktige planer, sier Isachsen.

Vil redde Europa

Han ser en stor mulighet for energi-Norge i at EU-direktivet krever målsetninger, grep i nettpolitikken og konsesjonsapparatet.

– Jeg har et motto som jeg har gjentatt i flere måneder nå, og som min kollega Øystein sikkert begynner å bli smålei av, sier Isachsen og nikker mot kollegaen han deler kontor med.

– Jeg sier bare: Redd Europa og ta betalt for det.