Derimot vil vanskelighetene for livet på Jorden komme vesentlig tidligere. Om “bare” 1 milliard år kan Solen gi fra seg 11 prosent mer lys enn i dag, noe som vil kunne skape en problematisk drivhuseffekt. Om 3,5 milliarder år kan tallet ha økt til 40 prosent.
Forskere som Nasas Gregory Laughlin og astrofysikeren Fred Adams ved
University of Michigan har foretatt datamaskinsimuleringer for å finne ut om Jorden kan bli drevet bort fra solsystemet ved gravitasjonspåvirkning fra en tilfeldig passerende stjerne. Sjansen for at noe slikt skal skje de neste 3,5 milliarder år er imidlertid ikke større enn 1:100 000. Og det er jo slett ikke sikkert at livet på en klode i kaldt mørke er noe å trakte etter.
Dermed har de to forskerne, sammen med Don Korycansky ved University
of California ved Santa Cruz, begynt å se på hvilke muligheter som finnes for en menneskestyrt økning av Jordens avstand fra Solen. Langsomt og i takt med økningen i Solens temperatur eller volum.
En teoretisk løsning kan være å dirigere en 100 kilometers asteroide eller kometkjerne mot en nærpassering av Jorden ved hjelp av påmonterte, egnede rakettmotorer. Himmellegemene det er snakk om kan finnes i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter eller lenger ut, i Kuiper-beltet, og en nøyaktig gjennomført nærpassering vil kunne gi Jorden gravitasjonshjelp slik at den fjerner seg noen kilometer fra Solen. Gjentatt med omkring 6000 års mellomrom vil Jordens avstand kunne økes 50 prosent i løpet av noen få milliarder år.
Forskningsarbeidet vil bli presentert i en kommende utgave av publikasjonen Astrophysics and Space Science.
