KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET har gjennomført en høringsrunde om nye energikrav til bygninger. Energibrukerne – Norske energibrukeres forening – er en forening for profesjonelle energibrukere og har medlemmer fra mellomstore og større bedrifter fra hele landet og fra en rekke ulike bransjer. Foreningen er svært opptatt av at de nye reglene skal og må legge opp til gode og fremtidsrettede energikrav.
Det er et klart behov for revisjon av de eksisterende regler om energibruk i bygg fordi produksjon og bruk av energi har som kjent alvorlige miljøkonsekvenser, og energikostnader utgjør en stor del av de løpende kostnadene i bygg. Bruken av reglene fra 1997 har vist at det er et klart behov for korreksjoner og innstramninger. Det er et faktum at mange nye bygg har en energibruk som ligger til dels langt høyere enn for sammenlignbare eldre bygninger. Vi ser bygningsforskriftene som en forsikring for at nye bygninger ikke bare skal sikre byggherre et godt og fremtidsrettet bygg. Regelverket skal også ivareta gode samfunnsøkonomiske løsninger. Norske bygg har en lang levetid. Det er generelt billigere å bygge etter god standard nå i stedet for å skulle rehabilitere bygget for å redusere energibruken om noen tiår.
Mange nye bygg har blitt langt mindre energieffektive enn forutsatt. Kreative beregninger har åpnet for bygningsmessige løsninger som kanskje ble oppfattet som arkitektonisk spennende, men som representerer et oppvarmings- eller kjølebehov som er uakseptabelt. Av den grunn er det riktig å innføre fastere rammer for beregningsmetoder. Vi tror at rammekrav- og energitiltaksmodellen vil være gode alternativer i arbeidet for å få en god og fremtidsrettet bygningsmasse.
RAMMEKRAVMODELLEN setter krav til et bestemt maksimum energiforbruk pr. m2. Dette kan imidlertid gjøre at den bygningsmessige energistandarden for større bygg blir dårligere enn for mindre bygg. Det skyldes at større bygg har relativt mindre ytre overflate og varmetap pr m2. Samtidig er det slik at flere m2 pr bruker av bygget vil medføre at annen energibruk enn oppvarming blir redusert. Vi tror bygningsmyndighetene i fremtiden bør legge opp til rammekrav som i motsetning til dagens foreslåtte ordning, har som konsekvens at det er strengere krav til større bygg enn til mindre. Dette er i samsvar med de foreslåtte reglene om at fritidsboliger som er 80 m2 eller større avkreves bedre energistandard enn mindre hytter.
ENERGITILTAKSMODELLEN stiller opp en rekke konkrete krav til energitiltak som skal gjennomføres ved bygging. Det gjør energiprosjekteringen enklere, men kan også begrense den arkitektoniske valgfriheten mer enn rammekravmodellen. Det er sagt om energitiltaksmodellen at man kan gjøre avvik dersom energieffektiviteten opprettholdes ved kompenserende energitiltak. Vi tror man bør være restriktiv og henvise til rammekravmodellen om større endringer er aktuelle.
I § 8-24 i det foreslåtte regelverket er det sagt at det skal tilrettelegges for bruk av nye fornybare energikilder dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. Vi oppfatter at dagens utgave av § 8-24 er lite konkret og lite handlingsrettet. Bestemmelsen ligner mer et politisk ønske enn en bestemmelse i en forskrift. Energibrukerne ser det som svært viktig at det lages konkrete regler og vi ser det som vesentlig at fremtidsrettet energiutstyr installeres ved bygging. Kostnaden ved installasjon av effektive oppvarmingssystemer basert på nye fornybare energikilder er mindre ved nybygging enn ved ettermontering. Videre er det slik at kostnadene ved oppvarmingssystemer basert på nye fornybare energikilder er lavere om kravet trekkes inn allerede ved tegning og prosjektering av et bygg.
ENERGIBRUK i bygninger står for ca 40 prosent av den vanlige energibruken i Norge. Til nå har det ikke vært vanlig at krav i forbindelse med bygningsregler har fått tilbakevirkende kraft. Det er i motsetning til f.eks. krav om brannsikkerhet og innemiljø. I Energibrukerne tror vi at det kan være en god politikk å sette krav til at eksisterende bygg skal oppgraderes med tanke på et lavere energiforbruk. Disse bestemmelsene bør gi byggherre en romslig frist med tanke på prosjektering og gjennomføring, men kravet til realisering må knyttes til konkrete årstall. I de tilfelle det er klart at kostnadene vil bli svært store, kan det være aktuelt å tilby langsiktige offentlige låneordninger. Vi ser et spesielt behov for konkrete oppgraderingskrav for næringsbygg.
EN SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomhetsvurdering som skal ligge til grunn for de tiltak som foreslås i forskriften. Vi synes de fremsatte premissene er meget konservative. Et CO2-utslipp på 320 gram/kWh ved produksjon av gasskraft kan være inntil 25 prosent for lavt når vi forutsetter at den aktuelle bygningen ikke ligger vegg i vegg med gasskraftverket. Vi er også skeptisk til om en så lav fremtidig kWh-pris som 40 øre kan være realistisk. Konsekvensene av våre innvendinger er at de foreslåtte regelendringer er bedre begrunnet enn hva forslaget viser og nedbetalingstiden for tiltakene er kortere enn oppgitt.
