NYDALEN: Under den årlige Throne Holst-konferansen på Handelshøyskolen BI torsdag tok Andersen et oppgjør med det BI kaller "frykten for de beste", som også var temaet for årets konferanse.
Redselen
- Norske bedrifter ansetter heller middelmådige kandidater enn de aller beste. Det ser vi for eksempel når svært kompetente utlendinger søker jobb i Norge, for eksempel en bekjent med doktorgrad fra University of Oxford. Han fikk beskjed om at han hadde solid utdanning, men NTH ville vært bedre. Mange av mine studenter kommer fra andre land, og de sliter med å få jobb i Norge, sa Andersen til de fremmøtte.
Motvilje mot hudfarge og aksent har noe av skylda, men er ikke det avgjørende, ifølge Andersen, som til daglig er førsteamanuensis i strategi.
- Noe skyldes nok rasisme, men hovedgrunnen er den norske frykten for kunnskap. Mange morske ledere er redde for kunnskap. De vil ikke ha ansatte med ekstraordinære evner. Å ha en doktorgrad kan faktisk være diskvalifiserende. Han legger til:
- Førsteklasses ledere ansetter førsteklasses medarbeidere, mens andreklasses ledere ansetter tredjeklasses medarbeidere, sier Andersen.
Likhetstanken
Han forteller om en kompetent ansatt i BIs IT-avdeling. Vedkommende hadde utdanning fra Politihøgskolen, men kom inn på prestisjeuniversitetet MIT. Etter avlagt mastergrad der kom han tilbake til Norge og BI.
– Da presterte BI å gi mannen den samme jobben som han hadde før han tok dro til MIT. Slik behandler vi talenter i et Norge hvor det ikke skal være forskjell på folk. Dette er stort problem her i landet. I dag er mannen Europa-sjef for outsourcing i McKinsey. Jeg spurte ham en gang hvorfor han har steget så raskt i gradene i McKinsey. Svaret var: 'Jeg ansetter bare folk som er flinkere enn meg selv', sier Andersen.
Storebrands konsernsjef Idar Kreutzer ga uttrykk for at han var litt provosert av Andersens ord.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Storebrand jakter på flinke folk, sa Kreutzer.
