OLJE OG GASS

Regjeringen åpner opp nye oljeblokker før nyttår

23. konsesjonsrunde.

Her er blokkene (rosa) som myndighetene foreslår å åpne for leting i 23. konsesjonsrunde. De grå feltene er allerede åpnet. Før nyttår blir det klart hvilke nye områder oljeselskapene kan søke om.
Her er blokkene (rosa) som myndighetene foreslår å åpne for leting i 23. konsesjonsrunde. De grå feltene er allerede åpnet. Før nyttår blir det klart hvilke nye områder oljeselskapene kan søke om. Bilde: Oljedirektoratet
Ina AndersenIna AndersenJournalist
3. des. 2014 - 09:39

Regjeringen vil åpne nye blokker for oljeboring i områder i Barentshavet sørøst, øvrige områder i Barentshavet sør og i Norskehavet i løpet av 2014.

23. konsesjonsrunde skal lyses ut innen nyttår, bekrefter Olje- og energidepartementet (OED) overfor ABC Nyheter.

I forslaget fra OED, som ble offentliggjort i februar i år, forslår departementet oljeleting lenger nord og øst på norsk sokkel enn noensinne.

Lenger nord

I forslaget er det totalt foreslått å lyse ut 61 blokker. 34 av dem er i Barentshavet sørøst, 20 i Barentshavet sør og syv er i Norskehavet.

Flere av de foreslåtte leteblokkene befinner seg i det tidligere omstridte området mellom norsk og russisk sokkel.

Enkelte av de foreslåtte blokkene grenser helt opp mot 75. breddegrad og befinner seg lenger nord enn blokkene i Hoop-området som ble utlyst i forbindelse med 22. konsesjonsrunde.

Oljeselskapene hadde til sammen foreslått 160 blokker som de ønsket å få med i konsesjonsrunden. 86 av disse var nominert av to eller flere selskaper.

Olje- og energidepartementets forslag er basert på Oljedirektoratets faglige vurdering av forslagene fra oljeselskapene.

Forslaget har siden februar vært gjennom en høringsrunde, og det er det endelige vedtaket om hvilke områder som åpnes opp som er ventet innen utgangen av året.

Les også: Mens de ansatte må kjøpe notatblokker på Clas Ohlson, har Statoil tennisfest med Elton John

Kartet over Barentshavet viser hvor langt isen beveger seg gjennom årets 12 måneder. Oversikten er basert på meteorologiske data fra de siste 30 årene. Flere av blokkene Olje- og energidepartementet foreslår i 23. konsesjonsrunde ligger innenfor denne sonen store deler av året, noe som bekymrer miljøvernere og sikkerhetseksperter. Kilder: Oljedirektoratet og Polarinstituttet
Kartet over Barentshavet viser hvor langt isen beveger seg gjennom årets 12 måneder. Oversikten er basert på meteorologiske data fra de siste 30 årene. Flere av blokkene Olje- og energidepartementet foreslår i 23. konsesjonsrunde ligger innenfor denne sonen store deler av året, noe som bekymrer miljøvernere og sikkerhetseksperter. Kilder: Oljedirektoratet og Polarinstituttet

Sårbart område

Dersom de nordligste leteblokkene åpnes opp, rykker oljeboringen i Barentshavet seg stadig nærmere den såkalte iskanten.

Flere av de foreslåtte blokkene ligger, ifølge Norsk Polarinstitutts beregninger, helt tydelig innenfor det området som innbefattes av iskanten (se kart over).

Iskanten er ikke en hvit kant med is, men et område der man finner ulike konsentrasjoner av is fra åpent hav til heldekkende isdekke. Hele dette området beveger seg, både på grunn av vindretning og havstrømmer, men også på grunn av årstidene.

Det unike med området er dyrelivet. Issmelting, vind og sollys gjør nemlig at det skjer en omrøring av det øvre vannlaget, noe som fører til en kort og intens produksjon av planteplankton.

Resultatet er at dyreplankton, fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og isbjørner samler seg til en skikkelig næringsfest.

Med andre ord tas ikke akkurat oljeindustrien imot med åpne armer her.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Les også: Valemon kan bli klar til produksjonsstart på julaften

Oljevernproblemer

Det er heller ikke bare miljøet som skaper bekymring for oljevirksomhetens inntog i Arktis. Fra før av er det kjent at ekstremvær, manglende infrastruktur og lange avstander fra land kan skape trøbbel. Det kan også bli problemer med oljevern.

Sikkerhetskonsernet DNV GL har gjort en analyse av de tilgjengelige oljevernteknologiene som kan brukes i arktiske strøk. Operasjonsdirektør Remi Eriksen i DNV GL sier iskanten tøyer strikken for dagens teknologi.

– Der vi har sjøis er det ikke gode nok muligheter for oljevern. Så når vi nærmer oss iskanten, begynner vi å tøye strikken for det vi har teknologi til å håndtere, har Eriksen tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.

Norsk oljevernforening for operatørselskap (Nofo) og Kystverket er for tiden i gang med et prosjekt kalt «Oljevern 2015». Prosjektet tar blant annet sikte på å finne nye teknologier som kan løse problemstillinger rundt oljevern i områder med sjøis.

Les også: Dette er oljearbeidernes favorittplattformer

Seismikksamarbeid

I forkant av 23. konsesjonsrunde har 33 selskaper gått sammen for å skyte seismikk i Barentshavet, med Statoil som operatør.

Mellom april og oktober i år har de samlet inn seismiske data i et 13.700 kvadratkilometer stort område i Barentshavet sørøst. Prosesseringen er i gang og endelige data vil være klare for tolkning til høsten neste år, ifølge Statoil.

Denne informasjonen vil utgjøre en viktig del av selskapenes beslutningsgrunnlag for 23. konsesjonsrunde.

Statoil er også blant de selskapene som er interessert i blokker lenger nord på sokkelen. Letedirektør i Statoil, Irene Rummelhoff har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at områder nordøst for Hoop-området vil kunne være interessant for oljeselskapet.

Les også:

Statoil sikret seg operatørskapet på Sverdrup

Oljeministeren ber bransjen om å tro på «kostnadstrollet»

Lundin-sjefen: - Dersom vi bare spiller golf, vil vi fortsatt doble produksjonen